Om julestri, julepynt, Josef, Inger Hagerup og kjærlighet.

I dag skulle jeg pynte til advent.

Men så ble jeg invitert på et lite kveldsbesøk til Ole Jakob og Alvin.

Ole Jakob hadde julestri på sin måte: Han ryddet sofaputer. Den lilla med kuer på kunne ligge på bordet. Det store svarte under hylla på salongbordet (selv om det ble litt trangt). Den grønne under TV- bordet og den lille fra IKEA under lekebenken. Den som bestemor har sydd fikk plass under sofaen.

Det ble riktig ryddig og julefint!

Det jeg har gjort, er å dra fram gardiner, adventsstake, stjerne og pynt og plassere det midt på stuebordet.

Da vet jeg at resten blir gjort i morgen.

En slikt nivå av rot kan ikke en gang jeg leve med.

Jeg pynter bare litt i adventen. Julepynten kommer opp lille julaften.

Men en av de tingene jeg tar fram tidlig, er julekrybba mi som jeg sydde en gang i tiden da jeg hadde tid til denslags. Jeg sydde faktisk tre! En ble loddet ut og en gitt bort.

Figurene er helt selvkomponerte og jeg er faktisk litt stolt av dem.

Det finnes en engel også som ikke er med på bildet.

Jeg har prøvd å få fram kontrasten mellom Josef og Marias enkle klesdrakter og kongenes prakt. Jeg har en stall også. Men den er ikke hentet fram enda.

Mens jeg stilte figurene opp til fotografering, og satt Josef og Maria nært hverandre og nært barnet sitt, kom jeg til å tenke på Inger Hagerups dikt:

,

Hymne til Josef.

Den unge Maria vandret

engang til Betlehem by

forteller den gamle legende

som alltid er like ny.

.

Det var ikke rom i herberget.

Men stallen var lun og varm.

Så fødte hun der sin første sønn

støttet av Josefs arm

.

Stjernesoler og vismenn.

Hyrder og englekor.

Hvs tenkte den mørke Josef

som aldri mælte et ord?

,

Gjennomstrålet av himmelsk glans

lyste de hellige to.

Hva tenkte den mørke Josef

som bare var trofast og god?

Kanhende han svøpte sin kappe

litt bedre om barnet og moren-

Slik vernet han ordløs menneskets drøm,

den hellige Josef av Jorden.

,

Inger Hagerup, fra Strofe med Vinden 1958

,

Jeg er veldig glad i dette diktet. Jeg har alltid vært opptatt av skikkelsen Josef. Denne mannen som valgte å tro på noe det var umulig å tro på, og bli hos, og støtte sin Maria. Det er en vakker fortelling om stor kjærlighet.

Men Klaus Hagerup forteller i sin biografi om moren «Alt er så nær meg»  at diktet også er en kjærlighetserklæring til hennes mann Anders. Slik Klaus beskriver det, hadde de ikke noe enkelt ekteskap. Det var krangel og utroskap og de var nær ved å gå fra hverandre mange ganger. Hun var den store dikteren og tok mye plass. Anders var lektor, barnebokforfatter og oversetter, men en svakere person som levde litt i skyggen av sin mer berømte kone. Klaus beskriver foreldrene sine og ekteskapet deres ærlig, men med varme og stor respekt og kjærlighet til dem begge.

Det er i det hele tatt en biografi full av kjærlighet. Jeg har lest den mange ganger og den gjør meg varm om hjertet.

l

Her er julekrybba mi. Fargene ble rare i blitzlyset. Josef og Maria er ikke riktig så rødhårete!

.

       

                 

                        

                        

                        

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Ege Denne
    des 02, 2011 @ 22:46:05

    Du har jammen hat tålmodighet 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: