Neida lille venn! Og en helt spesiell nattasang.

Ole Jakob hadde et lite uhell tidligere i kveld.

Det skjer ikke så ofte. Han var bare så opptatt med å leke kontor bak den gamle symaskinen som står til pynt i stua mi.

Mens Ole Jakob badet og bestemor skyllet opp tøy i vasken snakket vi om mye forskjellig.

«Vart du sint på mæ når æ tissa på golvet ditt på kontoret mitt?» Spurte han plutselig.

«Neida, lille venn. Jeg ble da ikke sint.»

«Vart du sur på mæ?»

«Neida, vennen. Ikke sur heller.»

«Vart du lei mæ?»

Nei, skatten min. Jeg ble ikke lei hverken deg eller meg.

Det er fort gjort å glemme seg bort når man har det travelt på kontoret.

,

Nå sover han ved føttene mine. Det får han lov til når han sover hos meg.

Jeg bærer han inn i senga seinere.

I går var det en alt for travel dag.

Når en liten skatt sover med lubne små føtter på knærne dine og du har lovet å ikke gå noen steder, er det lett å finne roen.

Lykke?

Ja, jeg tror det.

Jeg tror ikke man kommer så mye nærmere lykke enn dette.

.

Og jeg tror at jeg snart vil legge meg jeg også.

I morgen har vi speiderkafé!


Vi trenger bare en liten sang først.

I kveld føler jeg for å slå på stortromma:

.


Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: