Svart senker natten seg i stall og stuer… Og om et julebrev.

,

I dag er det Luciadagen for oss barnehagefolk.

Enten vi vil eller ikke.

Det er alltid litt kaos først.

Lys som ikke virker, glitter på avveie og noen som ikke har så lyst til å gå i opptog, men heller vil sitte trygt på pappas arm.

Men etterpå blir det bare fint.

Rørende og fint.

Fordi ungene er stolte og glade.

.

Trettende desember er viktig av en annen grunn også.

Da vi hadde fullført førskolelærerutdanningen for over femogtyve år siden, bestemte vi oss for å ha en klassebok som skulle sendes rundt sånn at vi kunne holde kontakten.

Det skar seg fort , og det er meget uvisst hvor boka befinner seg nå.

Men vi kom opp med et nytt konsept: Klassejulebrev!

Den trettende desember sender vi alle inn tredve eksemplarer av et lite julebrev til Anne i Oslo (som for mine barn er tante Anne i Oslo og for meg en kjær venn), sammen med en frankert og adressert konvolutt. Og så sorterer Anne og poster alt sammen sånn at vi alle får et tykt, spennende brev i posten rett før jul.

Og dette har ikke skåret seg.

Takket være Anne  som organiserer det år etter år.

Mitt brev blir en dag forsinket. Jeg må skrive det i kveld.

I går kveld hadde jeg besøk.

Svært hyggelig besøk !

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: