God morgen! Om det store i det små, og om vafler.

Det er noen ord som er finere enn andre.

Du har selvfølgelig de store: fred, kjærlighet, solidaritet, altruisme, tro, håp...

Sånne ord som man kan dikte om og reflektere over holde taler for store forsamlinger om.

Men så er det de andre, mer hverdagslige ordene som også er fine.

Sånne som vafler.

Og dugnad.

Og speidere.

Og barnebarn.

Det er ord som gjør meg glad.

I dag skal det handle om alt dette på en gang.

Det store og det lille.

Det hverdagslige og det opphøyde.

De siste årene har vi innført en ny tradisjon i vår lille by med å sette opp en teltkirke midt i juletravelheten. Speiderne hjelper til med å få opp teltet og deler ut vafler. Jeg lager vaffelrøre. Presten holder gudstjeneste.

Folk blir fremdeles litt overrasket. Men de fleste synes det er hyggelig å få gratis vafler av blide speidere.

.

Foreløpig er vi på det hverdagslige planet her i Blåbærveien 15.

Ole Jakob går på ski i stua med spørrekortene fra et spill som ski og staver mens han synger god jul-sangen fra Blåfjell og ser litt på barne-TV om Gubben Pettersen.

Stua bærer preg av spillebesøk og middagsbesøk i går.

Sånn er det.

Men adventsstjerna lyser i vinduet.

Händel avøste nettopp Creedence på spotifylista mi.

Og Ole Jakob har vært bortom for å få en klem.

«Æ liker dæ bestemor!»

Det hverdagslige kan være ganske opphøyd det også.

,

Jeg rekker en kopp kaffe til.

.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: