Stille i huset.

Når man har hatt to fine gutter og en mamma (guttenes mamma, altså- ikke min) på ovenattingsbesøk tre netter, blir det veldig stillle etterpå.

Joda, jeg har musikken min.

Og det er fint å kunne nyte den igjen.

Men det er noe annet enn Alvins pludring og grynting

og skriking. (Han kan skrike også. Spesielt når vi andre synes det er natt).

Og Ole Jakobs «mammamammamammmamammabæstemor? Bæstemor! Nu snakker æ!«

Det som er ok, er at man faktisk får unna litt julestri.

I kveld har jeg ryddet bort nesten hele boktårnet mitt (det var nesten litt vemodig), støvsuget litt, knust en fin krukke, farget etterveksten og funnet fram alle julegavene som skal pakkes inn.

Det er en grei innsats.

Det er ikke like morsomt som å spille spill og bysse barn, men jeg må innrømme at det er koselig å se ut over en litt ryddigere stue.

Vi rakk ikke noe dikt i morges, det kommer nå. Det er et av de fineste diktene jeg vet.

Ett er nødvendig

Ett er nødvendig – her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

Slik at mennesker på veiene

kan skimte lys

i dine bebodde øyne.

Hans Børli

.

Guttene og mammaen på kaffefé.

Reklamer