Om en utbredt, men lite anerkjent monsterart.

Sokkemonsteret er en av de mest utbredte monsterartene.

Allikevel er det mange som ikke kjenner til det i det hele tatt.

Også i monsterverdenen er sokkemonsteret lite anerkjent. Det er nærmest usynliggjort og andre arter som Grumonsteret, Yetien og Sjøormen vedkjenner seg overhodet ikke slektskapet.

Sokkeonstrene bor i skuffer og vaskemaskiner og skittentøyskurver i hele den delen av verden som har kommoder og vaskemaskiner og skittentøyskurer. De oppsøker enkelte hus der de slår seg til ro i små kolonier. Andre hus skyr de. Det finnes lite forskning på hvorfor det er slik.

De lever av sokker.

Som navnet tilsier.

Bare av sokker.

Men for at kostholdet ikke skal bli altfor ensidig spiser de aldri mer enn én sokk av hver sort.

Sokkemonstere sover som regel om dagen og er aktive om natta. Det er derfor få har sett dem. De venter til det blir helt, helt stille i huset før de kryper fram fra sine skjulesteder mellom skuffen og kommoden, inni putetrekkene i skittentøyskurven og i lofilteret i vaskemaskinen. De som holder hus i vaskemaskinene kan ikke sove for tungt. De må være klare til å iføre seg våtdrakt og dykkerutstyr med en gang de hører at trommelen begynner å rotere. De lever et farlig liv, men blir belønnet med den beste maten: varme,velduftende sokker servert i en saus krydret med Blenda Sensitive.

Hjemme hos min pertentlige mor bodde det ingen sokkemonstre. Jeg hadde sant å si ikke hørt om dem før jeg flyttet for meg selv.

Lenge trodde jeg de trivdes best i store familier med mange barn og sokker i alle størrelser, fasonger og kvaliteter.

Men de trives hos single toogfemtiåringer også viser det seg.

Jeg har prøvd å utelukkende kjøpe likedanne, svarte bomullssokker for å få dem til å gi opp og flytte. Men så får jeg litt vondt av dem innimellom. Tanken på at de kanskje ikke våger seg ut i vinterulda og i stedet sulter i hjel, eller blir syke av det ensidige kostholdet får meg til å kjøpe ett og annet par med striper eller prikker på. Og så er det jo Ole Jakobs litt mer fargerike sokker som av og til havner til vask hos meg. Det vekker nok glede! Som hos Karius og Baktus når de får loff med sirup på.

Vi får nok bare leve i fred med hverandre, mine sokkespisende, ubudne gjester og jeg.

Kan jeg huse åtte speidere, må jeg kunne huse åtte-ti stillferdige kryp som egentlig ikke ber om så mye.

Kanskje de etter hvert kan bli så trygge på meg at de tør å komme en tur inn i stua om kvelden og holde meg litt med selskap?

Jeg kan prøve å strø noen fargerike barnesokker på stuegulvet.

Jeg skal holde dere oppdatert!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: