Om vintervær, flyreiser, speiderleir, kryssord, dikt, musikk og kaffe.

I morgen er det meldt femten kuldegrader og storm.

Da blir det ganske kaldt.

Akkurat på sånne dager kan det hende at jeg lengter tilbake til det rolige innlandsklimaet på Grua.

Kuldegradene er ikke så kalde der som her.

Og man blir ikke værfast.

Det er ikke det at jeg skal noe sted. Jeg har tenkt å holde meg aldeles i ro her i min lille by helt fram til Spejdernes Lejr i juli. (Neida, det er ikke en stavefeil. Vi skal til Danmark! Det skal jeg fortelle masse om etter hvert.)

Tilbake til med å være værfast.

Det handler om å ikke kunne komme seg noe sted. Om at hvis Hurtigruta i det hele tatt kommer seg til kai, så vil en overfart til Kirkenes bli tilbragt på et toalett, og at hvis flyene letter, så blir det uten meg.

Akkurat det er den ene tingen med å bo i Vadsø som jeg ikke helt klarer å venne meg til.

I dag spiste jeg en  rolig middag på vår hyggelige indiske resturant innimellom alt annet jeg skulle rekke. Ved nabobordet satt det tre menn. De hadde tydeligvis vært på flyreise i Finnmark både titt og ofte og de undeholdt hverandre (og – sikkert uten å mene det- meg) med beretninger om fly som sto stille i lufta mot vinden, landinger på tvers av rullebanen, fly som havnet i snøskavla utenfor rullebanen, loddrette avganger og vanskeligheter med å finne veien fra flyet til ankomsthallen.

Som sagt.

Jeg blir her.

Til slutten av juli.

.

Det er forresten femten kuldegrader i kveld også. Og jeg rakk å bli ganske kald på den korte veien hjem fra støttekontaktjobben. Nå varmer jeg meg med en kopp sterk kaffe.

Jada, jeg får sove selv om jeg drikker varm kaffe seint på kvelden. Og jeg har uansett ikke tenkt å legge meg riktig enda.

Jeg skal krangle litt med Rolf Hansen i kveld også. Jeg er ikke så sikker på det der med øltønneinnholdskonsument. Det stemmer ikke med de loddrette badelakenene?

I overimorgen kommer det nytt kryssord så jeg har ikke mye tid på meg.

Men tid til et godt dikt og en liten sang har jeg:

.

På Jorden et Sted.

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår.
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyste går ned
i skumringens fang.
Alltid er det på jorden et sted
soloppgang.

André Bjerke

.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: