Om kompromisser og barnebarn.

I dag har bestemor fått en uventet, men veldig velkommen middagsgjest. Når den lille gutten kommer på besøk på en tid da bestemor vanligvis gjør akkurat det hun vil, må man kompromisse litt. Med både det ene og det andre.

TV-en for eksempel.

Ole Jakob har sett på Bompibjørnene (helt til det ble for skummelt og han ba meg slå av) og bestemor har sett på That `70s show.

Til middag har vi spist bestemors godt krydrede kjøttboller med hvitløk servert med Ole Brumm-pasta og tomater. (Alt falt i smak hos begge forresten.)

Til maten har vi drukket noe vi liker begge to: Bestemors hjemmelagede variant av det det Ole Jakob kaller Brisbrus. Hjemmelaget farris med mye friskpresset sitron.

Og så måtte Ole Jakob gjøre yoga oppå bestemors mage fordi jeg ikke orket å flytte meg fra sofaen. Ole Jakob får ikke lov til å turne i sofaen hverken hjemme eller i Blåbærveien, men hos bestemor er yoga lov. Ole Jakobs yoga handler i hovedsak om å være opp- ned og er kanskje avstressende for han. For bestemor er det nok andre ord enn avstressende som er mer nærliggende når jeg ligger i sofaen med gårdagens avis og gullungens føtter faretruende nært både kunsten på veggen og mitt litt slitne hode.

Og nå spiller vi spill ved at han spør meg fra Geni-kortene fordi jeg ikke orker å rydde av bordet og finne fram hans spill: «Korsen farge e det, bestemor.» «Gul?» «Ja, det var riktig! Oi æ prompa.»

Kompromisser.

.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: