Om en solskinnsmorgen, alder, Piet Hein og Poirot.

Et lite, Kumbelsk Gruk til morgenkaffen i dag:

Man fødes gammel, klok og tung, belastet av sin uerfaring. Man gror seg gradvis lett og ung ved livets sakte åpenbaring.

Jeg har vondt i ryggen om dagen, og min tidligere omtalte ettervekst begynner å bli gråhvit igjen.

Min datter sier jeg er gammel.

Men hun mener det ikke vondt.

Jeg tror at delvis er er godmodig erting og delvis en en beskjed om å ta dette med alder helt med ro. Det spiller ingen rolle. Alder er bare et tall, som Leila sier. Og er man toogfemti så er man det.

Noen ganger føles det litt gammelt.

Men jeg kjenner meg helt igjen i Kumbels Gruk.

.

Det er en vakker solskinnsdag i Vadsø i dag.

Og jeg burde ha gått en lang tur eller pusset vinduer.

Men i dag skal jeg remmeme (Ole Jakobs uttrykk for være med) på Harryhandel til Finland med familen. Seinere skal vi spise  grøt- og spekematmiddag i Blåbærveien.

.

Aller først skal jeg hygge meg med Poirot:

«Livet først, miss Lemon. Arkivet kommer etterpå.»

.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. elisabehtes
    Mar 03, 2012 @ 15:00:53

    Hei Anne! Så hyggelig å høre fra deg igjen! 🙂 Håper alt står bra til med deg! :))

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: