I dag…

… ville min far ha fylt 97 år.

Han døde dessverre for over tyve år siden. Han hadde vært mye syk og kroppen ville ikke mer.

Men så var den lille speidergutten som sa til meg: «Du har jo en pappa, Anne. Bare at han er død

Det har jeg. Og hvor mye han har preget livet mitt blir jeg mer og mer klar over.

Jeg har fortlat masse om han i bloggen før. Men i dag har jeg tenkt på han og det får ikke hjelpe om noe av dette kommer i reprise.

Min far var helt ustudert.

Han pleide (til min mors ergrelse) å si at hans utdannelse besto av syv år på folkeskole og tre netter på husmorskole.

Men at vi ungene skulle på gymnas var ett av hans viktigste mål i livet. Noe annet kom ikke på tale.

Min far lærte meg å elske bøker og fylte huset med dem. Han oppmuntret meg til tegne. Han deklamerte Terje Vigen for meg og sang om Trysil-Knut med ny melodi på hvert vers. Han malte bilder av båtnaust som prydet veggene våre hjemme og tegnet svinsedyr til oss ungene. Han skrev dikt som jeg ikke så verdien i den gangen, men som jeg er stolt av nå. Humoristiske dikt og arbeiderdikt. Han viste meg gleden ved kryssord.

Selv om han aldri lot seg overbevise om at Beatles og andre langhårede slasker kunne produsere musikk som var verd å høre på, orket han å stå i kø utenfor bladkiosken på Østbanen etter en lang arbeidsdag for å kjøpe engelseke pop-blader til meg.

Han lærte meg hva onomatoetikon betyr.

Og hva solidaritet betyr.

.

Han var ikke noen helt.

Han røkte for mye og spiste for mye og for usunt.

Han var sta og påståelig og kunne være umulig å diskutere med. Hvis leksikonet (som vi ofte måtte ty til for å avgjøre diskusjoner) viste at vi andre hadde rett, var det leksikonet som måtte skrives om.

Men han var var en god pappa.

Og en god morfar den tiden han rakk å være det.

Jeg har arvet min høye vrist, mine tykke legger og min litt for store matglede fra han.

,

Men det kan jeg leve med.

Alt det andre veier tyngre !

.

,

Min fars selvtegnede Ex Libris med De Syv Søstre i bakgrunnen som en hyllest til hans hjemby Sandnessjøen. Merket fikk han trykket opp og det er limt inn i mange av bøkene hans.

.

Pappa som pensjonist på vedskjultrappa sammen med min sønn. Og som ung og velkledd i Oslo. På begge disse bildene var han slank. I alle årene som ligger i mellom var han ikke det.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. sigranhe
    Mar 12, 2012 @ 06:24:19

    Man får bevare minne etter sine kjære å tenke på det gode.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: