Kveld. Om rikdom, påske, tro og tvil.

.

I dag hadde jeg et kort besøk av de to vadsøbarnebarna mine. (Og mammaen og pappaen. De også!)

I går hadde jeg besøk av en god venn.

I morgen får jeg besøk av en annen.

Og på torsdag en tredje.

Lørdag blir det familiekos.

Og så kommer det nok noen og spiller spill med meg noen av de andre dagene også.

.

Jeg er heldig.

Rik.

.

Nå er det påskeferie.

Det er godt å senke skuldrene litt.

.

Og så er disse timene mellom kveld og natt som egner seg så godt til ettertanke.

På en annen blogg havnet jeg i en samtale om tro.

Jeg har ikke skrevet mye om tro i bloggen min.

Dere har nok skjønt at jeg er speider.

Og jeg har et stikkord som heter Gud.

Men jeg synes ikke det er lett å skrive om tro.

Jeg er en av disse som ikke alltid helt vet .

Hva og hvordan.

Og om.

Men jeg hører til i Norges største menighet.

Denne litt passive, uengasjerte menigheten der bare en liten prosent går i kirka og tror på de viktige grunnpilarene i budskapet som formidles.

Men jo mer jeg tenker på det, jo mer fornøyd blir jeg med akkurat det.

Det er en inkluderende menighet.

Man får lov til å tvile.

Og være underveis.

Og allikevel høre til.

.

Påskebudskapet er stort.

Og umulig.

Og jeg klarer ikke alltid å ta det helt innover meg.

Det at det skal ha levd et menneske som ga livet sitt for alle oss andre.

Og som overvant døden.

En gutt jeg hadde i barnehagen en gang beskrev det sånn:

«De spikra han opp på en dødplanke. Men faktisk så unnslippa han.»

Jeg vet ikke helt.

Men det er fint å tenke at man lever med tilgang til tilgivelse og nåde.

.

Og så velger jeg å tro at hvis Gud finnes, (og det tror jeg nok, det er derfor jeg skriver navnet hans med stor forbokstav), så ser han i nåde til meg i min tvil.

Og skjønner at jeg gjør så godt jeg kan.

.


Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Lammelåret
    apr 04, 2012 @ 19:32:34

    Å få lov til å være undeveis – det er noe jeg skal ta med meg videre. Jeg synes det var en god kommentar, særlig med tanke på de klare forventningene fra samfunnet om å alltid ha konkludert og vite Svaret. Med tid til å være underveis og ikke vite, det er da vi tør vokse, kanskje. Eller at muligheten for vekst og utvikling er tilstede.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: