Velkommen til Annehuset.

Familien har kommet ned fra Røde Kors- hytta. Guttene og mammaen kom med ski og pulk. Og da går den letteste veien nesten rett forbi bestemors hus. Ole Jakob var sliten og rød i kinnene og lei seg for at pappa måtte bli igjen og steke vafler til dagens siste skiløpere. Han ville komme innom og sitte i fanget og se på Bompibjørnene.

Alvin, som hadde sovet i pulken så mest forundret ut da han våknet.

Sånn er det å være baby.

Man sovner ett sted og våkner et helt annet.

.

«Takk for besøket», sa jeg til Ole Jakob da han gikk.

«Takk for å være her», sa han.

.

Jeg har hatt en sosial dag.

Naboen bød på frokost.

Min venninne, som var på middag i går, skulle kjøpe med kaffe til  meg, men glemte den på benken og måtte komme tilbake i dag.

Nå skal jeg snart lage litt mat til Trine.

,

Innimellom alt dette har jeg fått hull på lørdagens kryssord.

Og slappet av.

Påskeferie er fint.

.

.

«Friendship is unnecessary, like philosophy, like art… It has no survival value; rather is one of those things that give value to survival.»
C. S. Lewis

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: