Det glitrer. Om vinter, vår, påskedager og problemer med å uttale r.

.

Det glitrer i dag også.

Det smelter ikke

Drypper ikke.

Spirer ikke.

Det glitrer.

I hagen min er det det spor etter guttenes pulk.

Og en katt som pleier å besøke meg.

Livstegn.

Om ikke vårtegn.

.

Da jeg var barn, var langfredag en dag for å holde seg hjemme. Det var en litt kjedelig dag. Skjærtorsdag var dagen for å lage påskepynt. Og blåse ut egg. Hvis man var litt taktisk og lot som det var det å lage flest mulig vakre egg til å henge i vinduet som var poenget, kunne det bli en stor porsjon eggedosis av det. På påskeaften fikk vi påskegg med marsipan og  påskekyllinger i. Og skittenegg til kveldsmat (oppskriften kommer i morgen). På påskemorgen fikk vi male på frokosteggene. Og så gikk vi kirka.

Jeg husker at min bror og jeg såret min mor så forferdelig etter en slik påskegudstjeneste. Hun kunne jo ikke si r på norsk vis. På Grua bodde det svært få dansker/vestlendinger/sørlendinger eller andre med skarre– r. Derfor var dette stadig et tema. Min mor hadde en mann som het Sverre og bodde på Grua. Det var ikke så lett. Sverre ble Svea, og Grua ble til noe som gjorde at hun stort sett fikk billett til Roa når vi var ute og reiste med tog. Og det var vi ofte. Hvis vi kom nordfra, måtte hun få ordnet opp i det slik at hun slapp å gå den siste mila. Hvis vi kom fra den andre kanten , svelget hun det ofte og betalte de ekstra kronene for å slippe ydmykelsen. Det ble etter hvert oss ungene som måtte kjøpe billettene hvis vi var med.

Men tilbake til denne påskegudstjenesten. Min mor hadde sunget i kor og hadde en fin stemme. Det var vanligvis helt fint å sitte ved siden av henne i kirka og synge. Men så skulle vi synge påskemorgen slukker sorgen. I et forsøk på å høres litt mindre dansk ut, sang hun påskemolgen slukker solgen. Hun hørtes ut som en parodi på en kineser som snakker norsk. Min bror og jeg ble meget flaue. Og lot henne få vite det!

Hun ble lei seg. Hun hadde virkelig gjort sit beste.

Det var stygt gjort av oss å erte og jeg husker at vi begge hadde dårlig samvittighet og brukte mye energi på å gjøre det godt igjen.

Nå har jeg snakket meg bort.

Det skulle handle om langfredag. Denne stille dagen da man skulle være hjemme og da alt skulle være litt dempet og rolig. Jeg husker at jeg forsto det. Jeg var dypt grepet av fortellingen om mannen som hang på korset for vår skyld. Det skulle bare mangle om vi ikke skulle kunne ha en kjedelig dag i respekt for Han.

Men det var kjedelig.

For min mor og far var det nok bare deilig. En dag til å slappe av og lese og drikke kaffe og løse kryssord. Ingen forventninger om finere matlaging eller husarbeid.

Bare ro.

.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. sigranhe
    Apr 06, 2012 @ 15:07:47

    En fin fortelling fra barndommen.

    Svar

  2. annebloggen
    Apr 06, 2012 @ 15:11:41

    Stakkars mamma. Vi ungene prøvde hele tiden å rette på språket hennes og få henne til å snakke norsk. Nå angrer jeg på at jeg ikke heller øvde meg på å snakke dansk.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: