Om Danmark, speiderleir og min mor.

I sommer skal speidergruppa på leir i Holstebro.

lejr.

Vi gleder oss.

Jeg tror jeg gleder meg mest.

Jeg gleder meg til å høre det danske språket rundt meg en hel uke.

Jeg gleder meg til å være spejder i Danmark.

Og bli en del av en familietradisjon.

Min mor er toognitti nå.

For åtti år siden var hun spejderpige hjemme i Vejle. Hun fortalte mye  om det da jeg var lita og kanskje plantet hun et lite frø i meg?

Men hennes speiderliv var nok ganske anderledes enn mitt.

Hun har fortalt om linjegymnastikk på stranda, og spaserturer gjennom bøgeskoven på vei til speidernes sommerhus på søndager etter kirketid.

,
Det er vanskelig å snakke med henne i telefonen nå, for hun hører dårlig. Det er synd, for det hadde vært morsomt å få vite mer om hennes tid som speider. Det har egentlig aldri vært et tema i den tiden mine barn og jeg har vært med. Jeg vet ikke helt hvorfor.

Forhåpentligvis har de et speidermuseum med seg til leiren der jeg kan finne bilder fra denne tidsepoken og få en inntrykk.

I kveld kommer Trine innom. Vi skal se på bestilling av togbilletter og – ikke minst- rafter. Her skal pioneres!

,

.

.

På bildet er min mor cirka åtte år. Det er hun med det lange håret. De framfører et tablå om Tommelise. Min mor hadde nylig mistet sin mor, hadde dårlig appetitt og var blodfattig. Hun har fortalt at hun biter seg i leppa for ikke å besvime. Jeg tror dessverre ikke det finnes bilder av henne i speideruniform, men jeg skal lete neste gang jeg er hjemme.

.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: