Det var den våren som lå på is…

Den ligger ikke på is lenger.

Definitivt ikke.

Det er mildt

og vått

og grått

og skittent.

Jeg skulle øve meg på å bli glad i våren.

Jeg skulle kjøpe meg turnsko og prøve å finne tilbake til vårfølelsen fra barndommen.

Det fungerer ikke.

Jeg liker ikke våren.

Og det handler egentlig ikke om været,

eller om at jeg blir kald og våt på beina.

Dere som har lest bloggen min lenge vet at hvorfor jeg ikke har gummistøvler. (Joda jeg skjønner at jeg kan bruke nedbrettede seilerstøvler, det er bare det at de ikke selger seilerstøvler i min lille by.)

Det handler ikke om snø i hagen eller mangel på tulipanblomstring heller.

Det handler om at jeg ikke liker våren.

Joda, jeg liker i være i London når det er vår, men det er fordi jeg liker å være i London.

Og jeg liker å se på at Ole Jakob koker sølekaffe i vårdammene, men det er fordi jeg liker Ole Jakob.

Våren er bare ikke min årstid.

Og det er helt ok.

Vi er ikke like.

Jeg vil ha lov til å glede meg til høsten.

.

Men i mellomtiden skal jeg glede meg til i morgen. For da skal Ole Jakob og bestemor til byen og på kaffefé. Det er så lenge siden sist at jeg ikke en gang vet om han fortsatt bruker det ordet

Alle de søte, små ordmisforståelsene er i ferd med å forsvinne.

Han blir stor!

.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: