Ole Jakob på bytur.

Det er veldig hyggelig å spasere til byen med en treåring. Det tar bare litt lang tid når det er vår.

Ole Jakob liker våren.

For om våren er det vann over alt. I dammer og bekker og grøfter og avløp og kummer.

Derfor snakket vi mest om vann på turen.

Og litt om skutere.

Og litt om flytting.

Det er tydelig at flytting til nytt hus nærmer seg i Ole Jakobs famile. Han har lært et nytt uttrykk: Pakket bort. Jeg tror bare at jeg må få mammen og pappaen til å forklare dette uttrykket litt bedre, for han tar det litt for bokstavelig. Når skisko og andre sko er pakket bort, så er de borte og han har dem ikke lenger. Ikke kan Alvin arve dem heller. «Da e dæm helt borte», fortalte han meg med stor overbevisning. Jeg prøvde å forklare at alle tingene i huset skulle pakkes i esker og i tilhenger kjøres til det nye huset. Det forsto han. Men da jeg sa at møblene også skulle være med, ble han litt mer forundret: «Ikke senga, den sitter fast». «Neida, sa jeg. Pappa er sterk. Han klarer å løfte den.»

«Men væggan? Dæm sitter fast?»

Det får vi håpe!

Vi snakket om hvilken kafé vi skulle gå på og ble enige om Hildonen. «Hildoen», sa han. «Det heter vel Hildonen», sa jeg. «Ja, æ vet at det heter Hildonen», sa han med trykk på n. «Men hvis æ skal på do der, da heter det Hildoen.» 

Etterpå var vi på skobutikken. Det var jo jeg som skulle ha turnsko. De hadde mange. I ulike størrelser og fasonger og prisklasser. Men ingen svarte. Ole Jakob red på den store gyngehesten mens jeg lette og ble litt forundret da jeg kom for å hente han uten å ha funnet sko. Ole Jakob finner alltid sko. «Æ skal finne sko til dæ», sa han blidt. «Dæm har damesko.»

Og så steg han av hesten, gikk bort til en hylle og fant det desidert mest tantete skoparet i hele butikken. Et par ikke en gang min toognitti år gamle mor ville vist seg offentlig i.

Det ble ikke noe skokjøp.

Men så skjedde det noe annet som var veldig hyggelig. Vi skulle vente på mamma og pappa på den andre kafeen. Ved nabobordet satt de to unge, voksne døtrene i huset Ole Jakob skal flytte inn i. Jeg la merke til at de pekte og smilte litt da vi kom inn og da vi satte oss ned fortalte de at de at de var hjemme for å hjelpe til med pakkingen og at de hadde snakket om hvor hyggelig det var at en ung familie med barn skulle flytte inn. De fortalte Ole Jakob at de hadde bodd der og lekt der da de var små og at nå var det hans tur. Og så ba deg meg hilse de unge og ønske dem velkommen til huset.

Det er alltid godt å møte positive mennesker. Det lyser opp dagen.

Nå har jeg spist indisk middag i byen med en venninne og har funnet sofaen.

I kveld tar jeg ikke sjansen på å sovne!

.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: