Barndom.

Ole Jakob og jeg har fri formiddag.

Han sitter med sovehår og ser på barne-TV mens han spiser frokost bestående av plommetomat, ost, eple, quinoa og bestemors spesialkjøttboller med hvitløk.

«Stopp TV-en, æ må på do.» Sa han for litt siden. Men så kom han på det: «Det e jo ikke dvd bæstemor», da kan du ikke stoppe den. Og så sprang han på do. Fortere enn lynet.

Jeg prøver å sortere gamle bilder. Det går ikke så bra med sorteringen, men det er en hyggelig jobb.

Dette bildet har jeg alltid vært glad i. Jeg trodde det var blitt borte fordi det ikke var på plassen sin i albumet, men jeg fant det innimellom andre bilder:

.

.

Det er et bilde av barndom i en annen tid. Min bror og jeg er ute i hagen utenfor huset der vi leide en leilighet fram til jeg var fire år. Jeg tror jeg må være omtent to og et halvt år da bildet ble tatt. Jeg husker ganske mye fra den leiligheten. Stuegulvet var malt og mørkebrunt og så skrått av en blyant kunne trille fint fra den ene enden av rommet til den andre. Det var innlagt vann, men bare kaldt og vi vasket oss i disse gammeldagse, emaljerte vaskevannsfatene med grønn kant. Do var det i vedskjulet på bildet. Vi hadde utedo i den neste boligen vår også forresten. Der jeg bodde til jeg var fjorten. Men utedo er undervurdert. Bare det er rent og pent der, da. Og det sørget min mor alltid for.

Benken og stolen vi sitter på hadde min far snekret. Jeg har fortalt mye om min far tidligere. Han var en flott pappa. En kunnskapsrik arbeiderklassemann med interesse for kunst og kultur. Men han var ingen begavet snekker og disse hagemøblene var kort og godt feilkontruert. De veltet hele tiden hvis man ikke var meget forsiktig. Men vi hadde dem i årevis.

Da vi var barn fikk vi brød med leverpostei eller hjemmelaget syltetøy og melk fra brune melkeflasker til frokost. Så hørte vi på Alf Prøysen eller Kirsten Langbo på radio. Og så gikk vi ut og lekte. Men hverandre og med nabounger. Hele dagen. I all slags vær. Og mamma var å finne hjemme.

Verden forandrer seg.

Jeg hadde en lykkelig barndom.

Det har Ole Jakob også

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: