Tv-morgen.

.

Ole Jakob sitter i trollungebukse og spiser fin frokost. Det ble tv-frokost i dag, med Ole Jakobs helt Handy Manny.

Vi må forhandle litt om tv-en.

Ole Jakob kommer fra et hjem der man knapt ser på tv og der den aldri står på uten at noen har tatt et bevisst valg om at de faktsik skal se på noe. De leser nyheter på nett, abbonerer på ett eller annet som tillater pappaen å se fotball og ser ellers film eller serier på dvd. Ole Jakob er vant med at film eller barne-tv hører lørdagen til.

Her hos meg står den alt for ofte på. Når jeg er alene hjemme (som jeg jo som regel er), er det på en måte selskap i lyd og bilder.

Jeg har ikke tall på hvor mange programmer om matlaging og oppussing jeg har sett de siste årene. Og hvor mange mordmysterier jeg har hjulpet til med å løse. Noen ganger står tv-en på uten lyd mens musikken står høyt på. Noen ganger står den på med lyd mens musikken står på også, forresten. Det er flaut når det kommer folk.

Nå er jeg ikke alene i huset og tv-en burde ha fått hvile seg. Men jeg er redd jeg har skjemt bort gutten litt.

Heldigvis er seriene på Disney Junior ganske hyggelige. Høyst forglemmelige, men hyggelige. Enten det handler om verktøy eller lokomotiver eller sjørøvere eller spesialagenter, er budskapet det samme. For å si det med Handy Manny og hans tospråklige verktøy: Vi samarbeider, all together, vi kan få det til!

Det var sikkert det som var moralen i min barndoms litt mer underlige barne-tv-serier om Kanutten og Pernille og Lille Rosin også.

Det var bare ikke like åpenbart.

Da jeg var barn hadde vi en tv-kanal og sendingene begynte om ettermiddagen bortsett fra at det var noe som het skole-fjernsyn. Men det gikk jo på dagtid, i skoletiden og var ikke noe vi hadde nytte eller glede av. Det fantes definitivt ikke noen tv på min skole.

Det hendte at vi fikk sitte og tegne og høre på radio når det var store skimesterskap. Femmila var god radiounderholdning. Men det går det ikke an å forklare. «Er det Harald Grønningen som kommer der borte? Kan det være han? JAAAA, det er Harald Grønningen!»

Ok. Dette har ingen ting med saken å gjøre. Det skulle handle om det å se på tv.

Ole Jakob ser på Handy Manny mens han spiser frokost. Det er ikke god bordskikk/folkesikk. Og det strider strengt tatt mot mine, og helt sikkert mammaens og pappaens prinsipper. Det får meg til å tenke på Matildas foreldre i Roald Dahls bok. De spiser tv-middager. Forfatteren bruker det som et bilde på hvor totalt ubrukelige disse foreldrene er. At bestemor selv spiser foran tv-en er en ting. Nå lærer jeg opp gutten til det samme.

Men han er avslappet og lykkelig der han sitter. Han smiler og kommenterer og snakker om hva han kan reparere.

Han har lovet å fikse pc-en min som fusker litt om dagen.

For han har drill.

Og sag.

.

Og så tenker jeg at det ikke gjør noe. Vi har vært på lange skogsturer og enda lengre sykkelturer. Vi har jobbet i hagen og lekt på Fossen skole. Vi har lest et hav av bøker og diktet eventyr om ulver og eventyr uten ulver. Og han har lekt og lekt. Med dukker og duplo og biler.

Og i morgen er det barnehagedag igjen.

.

Noen ganger er det godt å  senke skuldrene og bli underholdt.

Etterpå skal bestemor se på Magnum

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: