Alltid beredt!

Ole Jakob og bestemor og andre små og store speidere har sovet ute i natt.

Eller, rett skal være rett, bestemor og Ole Jakob sov i telt. Alle de andre sov ute.

Og før det hadde vi en speiderkveld slik speiderkvelder skal være med god mat på bål, leirbålsleker, vafler, kaffe og hyggelige samtaler.

Klokka ni var Ole Jakob veldig våken. Det blir man av å løpe rundt med eldre barn en lys sommerkveld. Men etter fem skumle og to snille eventyr om rever og troll og krokodiller og edderkopper, var øyelokkene blitt tunge og han sovnet godt i den myke, varme soveposen sin.  Mye seinere sov bestemor også godt. Det er fint å sovne i telt til lyden av rolig småprat ved bålet.

En stund var det helt stille bortsett fra knitringen fra bålet. En sekstenåring var ikke trøtt.

Så våknet jeg av at det var to som småpratet igjen. En av de yngre speiderne hadde våknet og var kald og sulten. Eldstemann tok rolig grep. «Sett der her til du får varmen. Det er mere mat der, bare lag deg noe. Trenger du hjelp?» Og så hyggelig småprat om smått og stort.

Så våknet en av de de yngste. Han var også kald. «Sett deg litt nærmere bålet så blir gjennomvarm», sa tenåringen vennlig. «Se her, jeg skal lage litt kakao til deg. Så går du og legger deg igjen etterpå.»

Dette er en tenåring som sier at han ikke er noe flink med unger…

Speidere er helt ok.

Langhårete trommisspeidere er veldig ok.

.

     

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: