Om fravær av regnvær og tilstedeværelse av bøker.

Jeg hadde utstyrt meg med et overlevelsessett for regnvær:

To gamle kriminalromaner og en ny kryssordpenn.

Det er bare det at det ikke regner i kveld.

Den unge familien har hentet soveposer og stormkjøkken og skal sove ute.

Jeg skal sove inne.

Etter at jeg har lest minst en av kriminalromanene.

De er av henholdsvis Maria Lang og Gerd Nyquist og ikke av det tunge slaget. Jeg leser ikke så mye krim, men hvis jeg skal gjøre det vil jeg bli underholdt.

Hvis sola til overmål skulle finne på å titte fram i morgen, kan jeg lese den andre ute.

.
Min mor leste denne typen kriminalromaner: Agatha Christie, Maria Lang, Gerd Nyquist og Quentin Patrick, (som ikke engang er en virkelig person men et pseudonym for flere forfattere som samarbeidet om disse lette, underholdende kriminalromanene). Og så André Bjerkes bøker, da! Og en underlig bok på dansk ; «Hvad skovsøen gemte» av Palle Rosenkrantz. Dette er en gammel bok som tegner et tidsbilde og et moralsyn det er vanskelig å sette seg inn i. Jeg tror jeg har den et sted fremdeles. Som en kuriositet. Det er ikke en bok jeg vil lese igjen.

De aller fleste av min mors kriminalromaner var pocketbøker. Hun kalte dem ponnybøker som sikkert var den danske benevnelsen. De fleste andre bøker i huset vårt var pent innbundet og sto i stua. Mammas bøker sto-etter hennes eget valg- i hylla på soverommet. Min far var ingen snobb og ville aldri ha foreslått en slik ordning. Han ville ikke hatt problemer med å blande Gerd Nyquists bøker med Hemingway og Steinbeck som var blant hans favorittforfattere. («Hvad Skovsøen gemte«, tror jeg forresten ikke han ville ha godtatt, men den leste han neppe.)

Min far leste lettere ting han også. Han elsket Aukrust og Woodhouse og selvfølgelig Oluf-bøkene som min mor fant vulgære særdeles umorsomme.

Da min bror  var helt liten klarte han ikke å si  kriminalroman og omtalte mammas bøker som tomajomaj. Det ordet brukte vi internt i vår famile i årevis.

Sånn som Ole Jakobs glumpleklut og min sønns syltesøl som jo er et meget godt og beskrivende ord for syltetøy.

Nå er jeg i ferd med å skrive meg bort.

Her kommer et resymé:

Det har sluttet å regne.

Den unge familen sover ute. (Det betyr at de koser seg og det gjør meg glad).

Jeg liker også å sove ute, men i kveld skal jeg lese en av mine nye tomajomajer og legge meg til å sove inne.

Mine foreldre var begge bokelskere, men likte ulike bøker.

Noen ganger konstruerer barn morsomme ord.

,

Det var det viktigste tror jeg.

Nå må jeg koke kaffe for det hører med når man skal lese om mordmysterier.

.

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: