Morgekaffemorgen!

.

De to siste ukene har jeg stort sett jobbet fra syv. Det er ikke noe problem, jeg er alltid våken seinest seks. Men jeg har savnet de rolige morgenene med kaffe og musikk og poesi og noe dumt på tv.

Og tid til refleksjon.

.

I dag har jeg seinvakt og resten av familien med stort og smått sover i det brune huset.

.

Det er litt godt.

Det er helt fint å være alene når man ikke er ensom.

.

Vi har tid til et dikt:

.

The Road Not Taken

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim
Because it was grassy and wanted wear,
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I marked the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I,
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

Robert Frost
.
Og en sang.  En av de fine fra tidlig syttitall
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: