Tilbake til virkeligheten.

Eller noe sånt.

Etter en uke på leir, er man blitt vant med livet og rytmen der.

Det kan ikke beskrives. Det må oppleves.

En speiderleir er et lite parallellsamfunn der det meste går rundt ved hjelp av frivillighet. Der det er naturlig å stikke innom naboen du aldri har møtt før eller snakke med dem du møter i dokøen. Og det er alltid noe å snakke om: «Hvor kommer du fra?». Eller:»Å, var det ikke deilig å få seg en dusj?!». Dusjing er noe man snakker om når man er på leir.

Stemningen er blid og vennlig.

Spejdernes Lejr 2012 i Holstebro var forresten ikke noe knøttlite samfunn, men en velfungerende by med 35000 innbyggere. En by som ikke eksisterte for et par uker siden og som nå er tømt for mennesker bortsett fra de som er igjen for å gjøre de siste opprydningene.

,
En by med alt det som hører til i en by; kafeer og resturanter med tema og mat fra ulike verdensdeler, forretninger med leireffekter og turutstyr, bank og postkontor, kirke og moské, skadestuer og sykehus, gater og torg.

Og mennesker.

Fra hele verden.

Livet på leir er helsebringende med frisk luft og mye fysisk aktivitet. Man må for å komme seg på do, dusje, hente mat og ved. Og man må bære; vann og ved og avfall og mat og raier. Sett ovenfra må speiderleir ligne på en maurtue med små mennesker som går fram og tilbake og bærer alt for tunge ting.

Nå er jeg sliten, et par kilo lettere, litt solbrent, og trenger en tur til frisøren for å friske opp hårfargen som mer eller mindre har blitt borte etter en uke utendørs.

I morgen begynner hverdagen igjen og jeg er ikke helt sikker på om jeg er klar for det.

.

Med noen bilder skal jeg prøve å formidle stemningen:

,

.

Når man bor i Vadsø, betyr speiderleir nødvendigvis også reising. Og venting. Som her på Hovedbanegården i København. Det var nok ikke lett å være andre reisende på jernbanestasjonen denne dagen, for det var speidere over alt. Som ropte, sang, sov, lekte, danset, spilte ukulele og tok plass.

,

Når man kommer fram, er en av de første oppgavene å få bygget seg et bord med oppvaskbenk i den ene enden.

Så går man ut for å finne venner venner.

Eller gå på kafé.

.

Det var mer enn ti ulike kafeer på leiren, med tema og mat fra ulike land og verdensdeler. Kafé Solvang på leirtorget var dansk. Her var det sofaer og bilder på veggene. Man kunne kjøpe kaffe, wienerbrød eller et stort glass jordbær til fem kroner. På en storskjerm viste de gamle danske familiefilmer.

.

Så må man bygge litt igjen. For eksempel et tårn:

.

 

.

Det overlater vi til de som er unge og sterke og vet hvordan man håndterer ni meter lange stokker.

.

 

.

Alle burde ha et tårn. Der kan man slappe av mens den unge gitaristen spiller, gjøre gymnastiske øvelser, sove eller tørke klær.

,

,

.

På leirtorget var det kafeer, bank, butikker, posthus, kirke og moské. En av dagene kom også lokale torghndlere med frukt, bær, saft, syltetøy og grønnsaker.

Her er gudshusene som var satt opp for anledingen:

.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: