Om å komme hjem til Annehuset en sein kveld etter en god dag. Og om ha hund.

Noen ganger er stillheten i et tomt hus deilig.

Andre ganger er den bare stille

Noen ganger lar jeg med vilje musikken stå på når jeg drar hjemmefra for noen timer. Jeg finner en spilleliste som jeg vet vil vare lenge nok og blir møtt av en menneskelig stemme når jeg åpner gangdøra.

I mange år hadde vi hund.

Ikke en hvilken som helst hund.

Fia.

Fia var en mellomstor svart hund av ukjent opphav. Hun var blitt levert inn til avliving, men ble reddet ved at mine barns far skulle passe henne en uke. Eller til over sommerferien…

Sytten gode år fikk hun hos oss.

Jeg var meget skeptisk. Jeg hadde aldri hatt hund, likte ikke hunder og var klinkende klar på at dette ikke skulle være noen innehund.

Vi ble langsomt kjent med hverandre, Fia og jeg. Det tok tid å bygge tillit. Hun hadde mye personlighet og noen særtrekk vi aldri forsto hvor kom fra. Hun hadde valper i magen da vi fikk henne og har nok vært rundt et år gammel. Noe må hun ha opplevd dette året som preget henne. Blant annet var hun hysterisk redd for tyggegummi. Det øyeblikket noen puttet en tyggegummi i munnen, eller en person med tyggegummi kom inn i stua, banet hun seg desperat vei inn under sofaen der hun ble liggende og klynke. Hun kunne også prøve å få vederstyggeligheten ut av munnen på folk.

Vi forsket på det. Vi kunne ta en hvitt mintdrops i munnen og tygge på det. Ingen reaksjon. Så kunne vi putte en tyggegummi i munnen uten å tygge på den. Vill panikk!

Hun var tilsvarende redd for nyttårsraketter. Smell eller andre høye lyder fra tv-en enset hun til gjengjeld ikke. Ikke tv-bildet heller. Katter, andre hunder, kanoner og geværer på tv eksisterte ikke.

Ikke undulaten vi hadde i bur i stua en stund heller. Og vi kunne putte henne inn i kaninburet sammen med min datters kaniner uten at hun så mye som snuste på dem. Hun stirret bare ut i lufta og ventet tålmodig på at vi skulle slippe henne ut.

Men klær hadde hun greie på. Når speiderskjorter og leirbålskapper kom fram gikk hun i spinn av lykke. Speiderturer betød mye kos og klapp og mulighet for å raide ryggsekker og sikre seg pølser og godter som var ment for leirbålet.

Å leke så hun aldri poenget med. Hadde vi kastet fra oss en pinne , fikk vi pent hente den selv. Hun hoppet pliktskyldig gjennom rokkering for min datters skyld, men viste med kroppsspråket at dette var langt under hennes verdighet.

Etter som årene gikk og resten av familien ble mindre og mindre hjemme, ble det Fia og meg. Hun slapp selvølgelig inn i stua etter hvert. Og opp i sofaen. Hun ble flink til å varme føttene mine i senga også på kalde vinterdager. Hun ble en venn. Jeg førte lange samtaler med henne og vi hadde mange fantastiske turer i skog og mark.

Ok,  det jeg egentlig skulle skrive om før jeg skrev meg fullstendig bort, var det å komme hjem til en hund. Hun ble ganske døv de siste årene, men hun merket alltid når folk kom og mens man tok av seg skoene i yttergangen, kunne man høre de ivrige skittene hennes og halen som dasket lykkelig mot gulvet.

Mor kommer!

Jeg kan ikke ha hund. Det blir for mye styr når man er alene og har mange jern i ilden.

Og uansett var det bare en Fia.

.

Dette innlegget skulle handle om å komme hjem til Annehuset.

Til stillhet.

Eller musikk.

Eller lyden av hundepoter.

Nå fikk det med hundepotene en uforholdsmessig stor del. Det er er ok. Jeg har skrevet mer om musikk enn om hunder i de aller fleste innleggene mine.

Det er bare det at den røde tråden forsvant og jeg er for trøtt til å finne den igjen.

.

Jeg er i hvertfall hjemme etter en lang og innholdsrik dag.

Hjemme i sofaen med kaffe og kryssord og boka mi og musikken min.

Hjemme i Annehuset.

Noen ganger er det stille.

Men det er hjemme.

Og det er godt å ha et hjem.

Advertisements

1 kommentar (+add yours?)

  1. Trackback: Ut på tur! « Annebloggen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: