Om å spise ute og spise ute. Og om min nye leke.

Det er mange måter å spise ute på.

Man kan ta med seg bøttegrill og gode fiskekaker og kjøre noen mil østover til Ekkerøy.

Eller man kan kjøre noen mil vestover til Varangerbotn og spise på italiensk resturant.

Varangerbotn er, for dere som ikke vet det, kommunesenter for Unjárgga gielda/Nesseby kommune som ligger innerst i Varangerfjorden i Øst-Finnmark, mellom Tana, Sør-Varanger og Vadsø kommune.

En liten kommune med under tusen innbyggere.

Fram til nylig har Varangerbotn for meg og mange andre vært det stedet der man stopper på bensinstasjonen for å kjøpe kaffe på vei til Kirkenes eller Tana eller Finland. Og så var det hjemkommunen til ungdommene i Black Sheeps før de dro ut i verden for å gå på skole som ungdommer flest.

Men i Varangerbotn finnes det altså en italiensk resturant som serverer mat.

Pizza og pasta selvfølgelig, men også nydelige og delikate retter av kylling, laks, reinkjøtt, lam…

Kaffen er på huset når du har spist middag. Og nydelig nystekt hviløksbrød man kan knaske på mens man venter må man bare delvis betale for. Ole Jakobs delikate pizza kom i form av en kanin med deigører (som Alvin fikk), munn av paprika, øyne av pepperoni og snute av sopp. Min kylling smeltet på tunga og var servert i en nydelig saus og med grillede små paprikaer, tomater og andre godsaker til. Betjeningen var forekommende og skravlete og opptatt av å behage.

Vi delte på et ostefat til dessert. Ole Jakob spiste fetaost og Alvin fikk smaken på multebæra som lå der gylden og lekker på fatet.

La oss håpe at dette er et konsept som kan bære seg. Jeg tror det, for i dag, på en vanlig tirsdag var det på et tidspunkt helt fullt.

.

Og så har endelig fått installert leken jeg fikk til bursdagen min:

.

.

Min svært tålmodige datter og enda tålmodigere dame på en introduksjonsvideo hjalp meg i gang.

Min datter kan komme til å se hardt på meg og si «Mamma, skjerp deg. Du høres ut som mormor». Eller «Nå gjør du deg dum!». Damen på videoen sa bare «Well done! You made it! » Når man fikk det til og gjentok seg selv når man ikke fikk det til.

Men uten min datter ville jeg aldri ha kommet så langt som til videoen.

.

Nå trenger jeg bare et par feriedager til å utforske mulighetene tegnebrettet gir.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: