Om å finne igjen en gammel sang.

.

Musikk er merkelige greier.

Jeg hadde denne på kassett da jeg var riktig ung.

Albumet solgte dårlig da det kom ut og ble visstnok slaktet av de som skal ha greie på det.

Jeg har ingen erinding om de andre sangene på albumet og lydbåndet ble nok på et eller annet tidspunkt slukt av min brors kassettespiller.

Jeg priser meg lykkelig over at det aller meste av min platesamling fra denne tiden består av gode, gammeldagse vinylplater. Jeg har alltid vært treg til å ta i bruk nymotens tekniske påfunn og lot meg aldri helt sjarmere av disse små kassettene med covere der det ikke var plass til noe som helst, og det smale brune båndet som alltid filtret seg inn i mekanikken i spilleren og måtte sveives på plass med en blyant i krøllete tilstand (lyden ble naturligvis tilsvarende krøllete). Det ble jo hakk i platene også. Det er ikke det. (Derav uttrykket hakk i plata, ungdom, I fall dere ikke har tatt den..). Men hakk i platene kunne med litt flaks repareres sånn nogenlunde ved hjelp av en nål.

Det var en digresjon.

Det var denne sangen.

Jeg har vært redd for å finne den på Spotify i fall den skulle ha tapt seg og kritikerne skulle ha rett.

I dag tok jeg sjansen.

Den har ikke tapt seg.

Og kritikerne hadde ikke rett.

Kritikere kan ikke ha rett.

Musikk oppleves individuelt.

Om jeg skulle være det eneste mennesket i verden som elsker denne sangen, så kan det ikke ta bort min opplevelse av den.

For meg er dette en av de sangene som fåt tærne til å krølle seg.

Fremdeles.

Nesten 40 år seinere.

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: