Seinhøst. Seinkveld.

.

Jeg er egentlig et a-menneske.

Men det er ikke noen motsetning mellom det og det faktum at jeg aldri føler meg så levende som når det nærmer seg midnatt en torsdag i slutten av september.

Hvis jeg hadde vært et b-menneske, hadde jeg kanskje vært på kjøkkenet og ryddet nå.

Eller på joggetur.

Eller ute i regnet for å rake opp det våte lauvet fra plenen.

.

Men det er ikke sånn at jeg opplagt og full av virketrang rundt midnatt.

Jeg er trøtt.

Sliten.

Litt stressa.

Og smertelig klar over at jeg skal på jobb klokka syv i morgen.

.

Det er bare det at høstmørket vekker ett eller annet i meg som den overivrige midnattsola blender gjennom sommeren.

.

Og da er den god, denne timen med kaffe og kryssord og musikk.

,

Det er forresten fint å ha unge venner som kan vise vei til musikk jeg ellers aldri ville ha funnet.

.

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: