Hjemme?

.

Jeg er fra Hadeland. Der er her jeg er født og oppvokst. Men jeg blir sjelden verken foture, styrin eller æntrert. Jeg kan ikke huske om jeg noen gang brukte disse uttrykkene. Jeg forstår dem godt og det er flotte og nyttige ord som jeg kunne hatt god bruk for.

Men selv om jeg bodde på Hadeland til jeg var 19 år, er jeg ikke sikker på om jeg noen gang helt og holdent var Hadelending. Min mor er dansk og min far nordlending og jeg tror at jeg alltid følte at jeg var litt på besøk.

Jeg diskuterte med mitt reisefølge til Oslo hvorvidt jeg snart kan få lov å kalle meg Vadsøværing.

Mitt hjem er Annehuset i Vadsø.

Der er der jeg bor og det er der vil bo. Det er i Vadsø jeg har bodd lengst. Jeg føler meg som Vadsøværing. Men mine kollegaer mente at jeg nok måtte finne meg i å være søring i tyve år til. Det betyr ikke at jeg ikke er velkommen i Vadsø. Sånn har jeg aldri følt det. I Vadsø har det kommet og gått folk fra hele verden til alle tider og man blir tatt for den man er og møtt som person.

Uansett; home is where the heart is.

,

Men det er fint å besøke Hadeland selv om tåka akkurat nå ligger tykk utenfor vinduene her på Jaren.

Og det er veldig fint å besøke en snill storebror.

Min bror har aldri vært noen morgenfugl, så jeg har benyttet timen siden jeg sto opp til å snike meg rundt og fotografere noen ting som min bror og jeg har felles minner knyttet til.

Sko, for eksempel.

Disse sto alltid framme til pynt hjemme i mitt barndomshjem. Nå står de her på Jaren. Min mor har flyttet til en liten leilighet nå og noen små famileklenodier er fordelt mellom min bror og meg.

Det er min mors bitte små barnetresko. De ser ut som torturinstrumenter, men dette var det hun brukte på beina da hun var noen få år gammel.

.

.

Og bilder. Min far skrev dikt, tegnet og malte. Han var kunnskapsrik og svært belest. Men han var nest yngst av åtte søsken fra en en vanlig arbeiderfamile og fikk aldri mer enn syv års folkeskole (og tre netter på husmorskole som han, til min mors forargelse, pleide å si). Så han jobbet hele sitt liv som stolt industriarbeider. Men de var de kreative syslene som gjorde han glad og som jeg har så mange gode minner om. Min pertentlige mor var bare akkurat passe fornøyd med at han rigget seg til med staffeli og oljemaling på kjøkkenet. Men hun var litt stolt også over å kunne ha kunst på veggene som hennes mann hadde malt.

,

.

Nå har min bror stått opp og det er tid for morgenkaffe før et annet felles barndomsminne skal oppfriskes: Handletur til Gran.

Det har jeg fortalt om før.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: