Min pertentlige mor. Min mor.

,

Jeg har fortalt at min mor var en pertentlig dame.

Det er hun fremdeles.

Hun er toognitti og påstår selv at hun roter.

Det gjør hun ikke.

Verken på den ene eller den andre måten.

Jeg bor i Vadsø og min mor på Hadeland. Vi treffes ikke så ofte.

Nå har jeg vært på besøk.

Min mor er blitt en bitte liten og skrøpelig gammel dame med dårlig syn og hørsel, men med en kvikk hjerne.

Hun er en av de heldige gamle som bor i en pen liten leilighet hun eier selv og har hjelp tre ganger i døgnet. Hun er takknemmelig for det og for gode venner som kommer innom på besøk. Men livet er langsomt og litt kjedelig. Hun kommer seg ikke ut alene lenger og innrømmer at tv-en er noe av det viktigste i livet hennes.

Min mors leilighet er ryddig og hun har lite saker og ting, men hver gang vi er der spør hun om det er noe vi vil ha. For i så fall kan vi bare ta det. Denne gangen tok jeg henne på ordet og tok med meg de gamle albumene hennes. Hun kan ikke se bildene lenger uansett.

Så nå har jeg sittet i sofaen min hjemme i Annehuset og bladd i album. Min mor og jeg pleide å bla i disse albumene da jeg var barn. Hun likte å fortelle, men jeg vet nå at hun ikke fortalte riktig alt. Det var nok mange ting det ikke var like lett å snakke om. Min mor var trettiseks da hun giftet seg med min far. Hun hadde levd et liv før hun fikk famile.

Min mor er født i Vejle i Danmark. Det er en ganske stor by og hun var en byjente som vokste opp til å bli en bydame.

Hun hadde en fin barndom til hun var syv. Da døde hennes mor i barselseng og jeg tror aldri hun ble helt lykkelig etter det. Men hun fikk etter hvert en stemor og to søsken til og hadde nok en trygg ramme i livet sitt. Som ung var hun speider og etter hvert aktiv i Metodistkirkens ungdomsarbeid. Hun sang i kor og var på korturer og feriereiser i til Italia og Sveits og Norge. Hun var en sveisen ung dame og hadde sikkert beilere. Hun tok handelsskole på kveldstid og jobbet i pene manufakturforretninger. (Hun understreket alltid at det var forretninger av det finere slaget hun jobbet i.)

Så møtte hun min far. De ble koblet av felles venner og brevvekslet før de møttes. Min mor falt for at min far hadde gode verdier og at han var belest, men mest av alt fordi han var beskjeden, jordnær og trygg. Det husker jeg at hun fortalte meg da jeg var i tenårene og jeg tenkte at hun kanskje hadde vært borti andre typer menn…

Og så flyttet hun altså, av alle steder, til lille Grua. Hun fikk barn og prøvde fortvilet å bli husmor. (Det ble hun egentlig aldri selv om hun holdt hjemmet vårt plettfritt.)

Jeg må fortelle en ting til: Da min far var riktig nyforelsket, kalte han min mor for Honeybunch. Da de flyttet til Hadeland, syntes en av hennes venninner at dette var  hysterisk morsomt og døpte henne til Bunsje. Så på Grua gikk hun i mange år under det navnet blant sine og våre venner mens alle andre kalte henne Fru Berg Karlsen eller den Danske frua. Det tok mange år før hun fikk overbevist folk om å kalle henne Ingeborg.

Jeg tror hun og min far hadde et godt ekteskap. Hun bestemte og han syntes det var greit. Jeg husker at jeg kjøpte en veggtallerken til han en gang der det sto «Jeg er sjefen i huset og har fått lov av kona å si det». Det syntes han var helt strålende og den hang på kjøkkenveggen i mange år. Vi ungene fikk en trygg oppvekst med mye kjærlighet og gode rammer.

Men jeg kan ikke la være med å tenke på hvilke drømmer hun egentlig hadde, den unge damen på noen av bildene i albumet.

.

Som baby hjemme i Vejle.

Fem, seks år gammel. Fremdeles lykkelig enebarn med runde kinn.

Syv år gammel. Morløs og nybakt storesøster.

På søndagstur med lillesøster, lillebror, dukkene, far og stemor.

Min mor og hennes kjære lillesøster Birgit som var femten år yngre enn min mor. Hun gikk dessverre alt for tidlig bort.

Sveisne damer! Min mor i lys kåpe.

I blomstret shorts med sin eldste lillesøster.

På ferietur med venninner. Solbrun og med vind i håret.

,

Min mor sang mye for oss barn. Dette var favorittsangen: «Hist hvor vejen slår en bugt» med en lett parodisk tekst av HC Andersen. Min mor sang den helt ærlig talt penere. I hvert fall i mine ører.

Advertisements

3 kommentarer (+add yours?)

  1. Karin
    Oct 23, 2012 @ 15:06:41

    Koselig!!!
    Din mor er et nydelig menneske, utvendig og innvendig.

    Svar

  2. sigranhe
    Oct 24, 2012 @ 07:41:34

    Så flotte bilder. Interessant å se gamle bilder for gamle foreldre.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: