Noen ganger leker livet. Om stigespill, speidersuppe og Ruzzle. Og gode venner.

.

Noen ganger er det litt slitsomt.

Med vond rygg

og whatifer og burdehagjorter

og kanjeghaglemter

og jegvetikkehvaer…

.

Noen ganger er man så trøtt at man sovner på sofaen midt en episode av yndlingskrimmen sin og ikke våkner igjen før klokka halv fem.

Og da er det jo morgen uansett.

.

Livet er som et stigespill, sa Per Anders Nordengen på barnehagekonferansen jeg var på for et par uker siden. Det helt sant. Man jobber seg oppover og framover. Og så ramler man pladask ned igjen. Noen ganger bare en etasje. Noen ganger helt til bunns. Da kan det være litt slitsomt å begynne på nytt. Spesielt når alle de andre nærmer seg mål.

Men så hender det man får en stige opp til øverste etasje også.

.

Jeg er heldig. Jeg har ikke ramlet så ofte og så dypt. Jeg blir bare litt sliten av og til og da kjennes det som å kaste enere på terningen om og om igjen.

,

Men så står det plutselig en stige der.

Med breie, gode trinn som er lette å klatre.

Det er sånne dager som i dag.

Dager da livet leker.

.

Selv om jeg nok en gang har brukt tre timer på å få datasystemet mitt til produsere ett av syv viktige brev.

Jeg må forresten få fortelle litt om arbeidsdagen min i dag selv om det er en digresjon og selv om dette egentlig er en beskrivelse av en helt vanlig og fin arbeidsdag. Jeg skal prøve å finne igjen tråden etterpå.

I dag har jeg (i tillegg til å prøve å produsere brev) snakket med store og små barn, godkjent tre av den flinke lærlingens arbeidsoppgaver, bekreftet at brøytebilen har brøytet riktig denne gangen, øvd brannslukking med pulverapparat og brannteppe og fått ros av en hyggelig brannmann, avtalt møter, fullført en stor skrivejobb, snakket med it-avdelingen, fylt ut lønnspapirer, vasket kjøkkenvifta og sjekket ut rutiner for oppbevaring av politiattester.

Ok, mens jeg skrev innså jeg at dette kanskje ikke var en digresjon. Den røde tråden skulle være at noen ganger leker livet. Det er ingen som har sagt at lek skal være bare lett og uten utfordringer. Bare se på unger som leker; det er blodig alvor. En god arbeidsdag er ikke en slapp arbeidsdag. Å ha fått unna mange viktige arbeisdoppgaver (og ærlig å ha prøvd å få unna en til), hører med til det som får det til å gå opp og fram. Om enn med små skritt.

.

Men altså: Tilbake til stigen.

Jeg tenkte på det mens Nordengen snakket. Hva som er stigene.

For meg er det sånne dager som i dag.

Når en venninne ringer og vil spise på resturant etter arbeidstid på en alminnelig onsdag.

Og en liten Ole Jakob ringer og vil være samme med bestemor.

Når nesten alle speiderne feirer Halloween, men de som møter opp koker verdens beste speidersuppe og gidder å leke ryggsekk.

Når Trine orker å kjøre en gammel bestemor og en liten gutt hjem til Annehuset der den lille gutten skynder seg på med pysjen for å rekke tre godnatthistorier før han skal legge seg.

Og en sønn og en bror på andre kanter av landet inviterer til Ruzzle så man føler seg litt nærmere hverandre.

Og så er det det at når man er så heldig som jeg er og har flest slike gode dager, så gir man ikke så lett opp. Da har man krefter til å stable seg på beina etter å ha ramlet og slått seg litt.

.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: