Tanker etter en fin kursdag.

 

.

Det finnes mange slags kursholdere.

Du har de flinke og entusiastiske som med glød og iver snakker om noe de tror på og kan noe om.

Og de som er entusiastiske og har mye tro på det de skal formidle at de glemmer å sjekke om de har tilhørerne med seg.

Så har du de som er mer opptatt av å markedsføre seg selv og sitt kursholderfirma og sine siste bøker og publikasjoner enn å formidle et budskap.

Og de tørre og kjedelige som deg til å vurdere å diskret ta fram mobilen for en omgang «Ruzzle».

De forsøksvis hysterisk morsomme som prøver å kompensere for manglende innhold ved å fortelle gamle vitser,

de kunnskapsrike som ikke kan formidle kunnskapen

og de kunnskapsløse som later som de formidler kunnskap. Og som som du lar deg lure av. En stund…

De som har alt for mye på hjertet,

og de som tar betalt for en hel dag (godt betalt) men bare har innhold til en halv og derfor prøver å markedsføre summegrupper som god pedagogikk. Og gruppearbeid med dårlige oppgaver. Jeg hater å summe med sidemannen. Hvis sidemannen er en jeg kjenner, har vi summet før og kan summe igjen seinere over en kopp kaffe eller et glass vin. Er sidemannen en du aldri har sett før, er det ikke bare, bare å skulle summe i tre minutter om hvordan dine tidlige barndomsopplevelser kan ha påvirket dine nåværende holdninger til  kjente ledelsesteorier. En gang ble vi bedt om å summe i tre minutter om vår første seksuelle erfaring. Jeg tror foredragsholderen skulle bevise et poeng eller noe sånt. Men jeg er rimelig sikker på at ganske få i forsamlingen husker hva det poenget var.

Du har de som sier «dette kan dere jo» om ting man aldri har hørt om,

og de som tror tilhørerne er mindre begavede.

De som glemmer at det å mene å funnet veien ikke nødvendigvis betyr at andre har gått seg bort, og latteliggjør spørsmål og innvendinger,

og de som lar møteplagere med sterke meninger ta over kurset.

Og så har du de som kaster seg over en uforberedt nyansatt på siste rad med et provoserende spørsmål og sørger for at den arme stakkaren sykemelder seg neste gang det er kurs.

Du har de som har powerpointpresentasjoner der alle varianter av egendefinert animasjon er tatt i bruk og de  som påberoper seg å ha evnen til å ha publikum i sin hule hånd uten et eneste lysbilde, men som i virkeligheten kanskje bare ikke har hatt tid til å forberede seg.

I vår bransje er vi også med jevne mellomrom utsatt for de som holder hardt på at et kurs for førskolelærere ikke er komplett før man har vært oppe og ristet litt på hoftene eller sunget en sang som innebærer at du skal klype deg selv i nesa eller gripe om sidemannens ankel.

Og så har du selvfølgelig de som er såpass dekorative å se på at man tidvis ikke er så opptatt verken av innhold eller formidlingsevne.

Og de som har et ulykksalig hull i buksa på det aller mest uheldige stedet slik at man mister fokus.

,

For all del: Jeg har vært på mange gode kurs og hørt mange dyktige foredragsholdere.

Det er bare det at når man bor i Vadsø, så koster det litt å innhente kompetanse sørfra. (Det er sjelden vi henter foredragsholdere nordfra). Og da vil man sitte igjen med noe.

Dagens foredragsholder ga oss det.

Han hørte ikke med til nest siste kategori.

Han var en godt voksen mann med aldersadekvate rynker rundt øynene og en bukse som neppe kom fra Moods of Norway (men som – for all del- heller ikke hadde hull verken her eller der). Temaet var ikke det mest spenstige; personaljuss. Men hele enhetsledergruppen i kommunen har sittet i stram giv akt  i syv timer i dag og hørt på en mann som kunne jobben sin. Han kunne stoffet sitt og kunne formidle det. Tørre lovparagrafer ble forklart med eksempler og akkurat passe mange fine anekdoter. Det var lov å stille spørsmål og man fikk gode og saklige svar. Pausene varte så lenge som pausene skulle vare og han takket for seg på minuttet halv fire. Som avtalt.

Han var sikkert dyr. Men som han sa til personalavdeling og rådmann som kommer til å motta fakturaen: «Hvis dere måler opp mot antall ord, har dere fått god valuta for pengene.»

,

Etter en god kursdag skal man være litt klokere og litt sliten i hodet.

Jeg er begge deler.

Så nå slapper jeg av med dårlige tv-programmer.

,

Seinere i kveld skal jeg i alelieret og se om jeg kan få til noe til utstillingen i kulturuka.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: