Vi tenner det for glede.

snow

,

Første søndag i advent er alltid en fin dag.

En dag fylt med glede.

Da er det lysmesse med speiderne som er så flinke og gjør at de skal selv om presten og Anne stresser dem opp. Det er alltid tilløp til kaos rett før vi starter, men det går alltid helt strålende. I år turte Ole Jakob å gå inn i prosesjon sammen med speiderne uten mamma og pappa. Han har for lengst fått seg speiderskjorte og jeg tror han føler en god tilhørighet til andre ungene og ungdommene som alltid er så snille og omsorgsfulle overfor han. Han fant hånda til en litt eldre speiderkompis og holdt det lille batterilyset jeg hadde funnet til han godt i den andre. Levende lys var litt skummelt. Og så var han framme og sang speiderbønn sammen med alle de andre mens mamma og pappa og lillebror bare så på. Egentlig sang han ikke så mye. Han ble ganske stum. Men han sang speiderbønnen for meg mye seinere da han lå i senga og skulle sove. Lillebror klappet!

Og så var det julegrantenning på torget der halve byen møter opp for å gå rundt juletreet  og synge med den stemmen de har. Det aldri så mye som tilløp til system i ringene og i om og – i såfall- når man skal snu. I år gikk det aldeles i surr for vår kjære forsanger når vi skulle vaske og skylle vårt tøy og vaske vårt gulv også. Men det gjør ingen ting. For det å gå rundt juletreet og synge sammen er også noe som gir opplevelse av samhold og tilhørighet.

Sånn at man et øyeblikk tror på det når man synger Deilig er Jorden.

Etter julegrantenninga inviterer korpset til konsert og kafé. Og dit går min ludovenninne og jeg hvert år for å høre musikk, kjøpe kaker og lodd og møte kjente.

Og så var jeg invitert på julekake som Ole Jakobs pappa hadde bakt. Det fortalte Ole Jakob meg på telefon allerede i formiddag. I det brune huset var det- i motsetning til i Annehuset- ingen tvil om at det var advent. Det lyste det lunt i vinduene og en koselig adventsstake var tatt fram. Ole Jakob tente lyset mens vi sang Tenn Lys:

Tenn lys!
Et lys skal brenne
for denne lille jord,
den blanke himmelstjerne
der vi og alle bor.
Må alle dele håpet
så gode ting kan skje.
Må jord og himmel møtes.
Et lys er tent for det.

Eivind Skeie

Vi sang ikke like fint som Eli og Terje i Portveien.  Men dette er en ganske sterk tekst å synge sammen med et lite barnebarn med stjerner i øynene.

Resten av kvelden brukte jeg på å legge guttene. Det er veldig koselig. Ole Jakob vil leses for og vi leste først litt om bokstaver og så litt om Kardemommeby. Han var på direkteoverført teater i går og det har nok gjort inntrykk. Han sang Kamomillas sang (hør hvor fint jeg spiller…) og tante Sofies sinte sang (å huffameg, å huffameg, her var det mye rot!) for meg og lillebror og lillebror klappet for det også.

Ole Jakob sovnet ganske raskt. Det gjorde ikke lillebror. Bestemor holdt på å sovne, men ble revet tilbake til virkeligheten da jeg kom på at vikaren ikke hadde fått beskjed om hvilken vakt han har i morgen.

Sånn er det. Det er alltid en liten whatif på vakt.

.

Mens vi koste oss inne, hadde hele himmelen falt ned ute.

Nyt sangen, den er en av de vakreste jeg vet om!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: