Fjortende desember. Om stjerner og meningen med livet. Og litt om å være bestemor.

advent14nnn

I think I’ve discovered the secret of life – you just hang around until you get used to it.

Sally (Charles M. Schulz)

.

Når man jobber i barnehage, kommer julestemninga smygende uansett.

I dag har mange av ungene i byens barnehager vært i kirka der de har vært med på å dramatisere juleevangeliet. Våre barn var hyrdene på marken og stjerna i år. Hyrdene var ikledd fleecepledd og mine gamle, utvaskede kjøkkenduker.

Stjerna ble laget i full fart ved barnas frokostbord i morges takket være den typen samarbeid som jeg liker. Sånt samarbeid som enkelt og konkret viser at når man gjør sitt beste, blit helheten alltid mer enn summen av delene. Poenget var at jeg skulle kjøpe fin papp å lage stjerna av i går. Men i går hadde jeg med meg to små gutter til byen. Å være bestemor er litt som ammetåke. Fokuset blir smalt.

Jeg var litt i villrede da jeg kom på jobb. Bussen skulle gå halv ti og stjerna er tross alt et viktig element i juleevangeliet.

Men en av mine sterkeste sider har alltid vært at jeg blir konstruktiv under press,

I barnehagen hadde vi bare svart og mørkeblå plakatkartong. Men kartongen er hvit på baksiden og etter Luciadagen var det mengder av juletreglitter til overs. Studenten tegnet opp stjerna. Den unge vikaren klippet. Jeg dekorerte og min nevenyttige ped leder spikret stjerna til den stokken som vi bruker til å åpne loftsluka.

På vei inn i bussen rusket finnmarksvinteren godt i glitteret og hvis jeg hadde gjort som jeg først hadde tenkt og tapet stjerna til stokken, hadde den nok drevet våt og hjelpeløs i den kalde fjorden nå.

Men den sto han av. Og opp kirketrappa holdt jeg den tett inntil kroppen.

En stolt fireåring fikk stå på et bord ved alteret og holde den høyt hevet. Lysene i kirka traff glitteret som funklet om kapp med barneøynene der oppe.

Det er da man får et sånt øyeblikks glimt av en slags dyp forståelse av hva som er det viktige. I jula og i livet.

Nå henger stjerna i vinduet i barnehagen. Med loftsstokk og det hele.

Sånn at jeg ser den fra kontorvinduet.

,

krybbe n

.

Etter jobb rakk jeg å julehandle litt. Det gikk litt lettere i dag.

Jeg vet ikke om det var på grunn av stjerna.

Og så kom guttene og pappaen for å hente meg.

Ole Jakob satt stolt i setet sitt og knuget et selvlaget, lite Vadsøjuletre i hånda: En tørr, grønnmalt bjørkekvist, støpt fast i en fot av gips og med en liten, perlet nisse som pynt.

Hjemme i det brune huset ble alt litt trist. Mammaen var blitt syk. Ikke kjempesyk. Bare så syk at hun trengte å hvile litt i senga helt alene. Ole Jakob ble veldig lei seg. Mammaer skal ikke være syke når man kommer hjem fra barnehagen. Men etter hvert fikk han laget en fin «bli-frisk-tegning» til henne og da ble hun akkurat så mye bedre at hun orket  å sitte med en gutt i hver armkrok og se Julekongen. Og så var alt godt igjen og bestemor fikk legge mens pappa dro på fotballtrening. Vi sang mange vers av Jeg gikk meg over sjø og land for å få lillebror til å sove. Og så snakket vi litt om mørketida og julegaver og politibiler før vi sovnet alle tre.

.

Vi tar en reprise på denne– Finere blir det ikke.

Reklamer

1 kommentar (+add yours?)

  1. Grete Grubbmo Freland
    des 14, 2012 @ 23:31:26

    Enig i at det er en fin sang. Ha en fin førjulshelg! Klem

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: