Attende desember. Et langt innlegg om gamle leker og gamle senger. Og om en fin bruktbutikk.

advent18n

.

Jeg skulle bare innom Det Hvite Hus fordi jeg visste at det var kommet nye varer og var stolt da jeg klarte å komme meg forbi en liten gyngehest med både meier og hjul som sto på bordet utenfor inngangsdøra og så lengselsfullt på meg. Familien hans bor i stua mi og han så ensom og kald ut det han sto.

Ok, det var kanskje en blanding av stolthet og dårlig samvittighet. Jeg håper noen andre kan gi han et godt hjem og helst før jul.

Ellers må jeg bygge stall.

Det er selvfølgelig en mulighet.

Inne sto det et hjemmelaget, gammelt dukkehus med møbler og lamper og broderi på veggen. Og ei lita dukke som sov i en av sengene. Det var heldigvis litt for dyrt for meg, men jeg fant noe annet: En liten lekeomfyr, en sjarmerende, hjemmelaget leketelefon og en liten kommode til å henge på veggen. Alt sammen fikk plass på det nydelige skapet mitt som er kjøpt på samme sted. Den lille skuffeseksjonen er nok rimelig gammel. Det vises på treverket. Skuffene glir fint selv om han som har laget den må ha blingset litt på målene. For den er ganske skjev. Hva den kan ha vært brukt til opprinnelig aner jeg ikke, men jeg skal ha viktige småting i den. Sånt som ikke må bli borte: Reserveknapper og gjenfunnede små brev som ungene skrev da de var små.

Telefonen har nok en netthendt far laget til et barn og komfyren har det sikkert blitt kokt mat til sultne dukker på.

Jeg blir alltid litt rørt av disse fine, gamle tingene som har en historie om noen som har laget dem og brukt dem. Telefonen og komfyren var kanskje julegaver til spente, svenske småbarn en gang.  Skuffeseksjonen kan  ha vært en gave fra en kjekk, nygift mann til en ung kone. (Eller fra en pensjonert snekker til en en lubben tilårskommen kone.)

Min egen pappa var ingen finsnekker, men han elsket å lage ting med hendene. Og han elsket å forære tingene til oss som han var glad i. Jeg har en fin lampefot et sted med fruktmotiver utskåret på sidene. Den må jeg få lys i igjen.

Og så må jeg fortelle en gang til om den jula da jeg fikk Dukke- Heidi. Den passer i dag. For i morgen blir mamma og pappas gamle seng som er en del av historien kjørt på tippen. En lett og ny IKEA-seng er på plass på soverommet mitt.

Jeg hadde ønsket med så inderlig en dukke med ordentlig hår. Det var mitt aller største ønske og når jeg en sjelden gang var alene i huset et øyeblikk saumfarte jeg skuffer og skap i håp om å finne den. Men det lå ingen dukkeformet pakke med Til Anne-lapp noe sted. Jeg var så lei meg, men jeg var godt oppdratt og innstilt på å være tapper når jeg pakket opp hjemmestrikkede ullsokker fra Sandnessjøen og kjøpte, røde nylonstrømper fra Danmark. Og noe fornuftig fra mamma og pappa. For det var det mamma hadde svart når jeg spurte etter dukke. «Vi har ikke så god råd, vet du. Og i år har vi bestemt oss for å kjøpe noe fornuftig til dere.»

Min bror og jeg sov i hver vår skyveseng på samme rom som mamma og pappa og seinere i pappas hjemmesnekrede køyeseng. Den har jeg fortalt om før, og den digresjonen blir for lang her. Kort fortalt holdt min fars tilkortkommenhet som snekker på å forårsake at de ganske massive sengeplankene med meg oppå falt ned på min bror som lå i undekøya og leste Stompa. Men det var altså seinere. På denne tiden lå vi hver vår seng. Vi hadde en øyenskrue festet i hver seng som det var tredd en hyssing gjennom. Og på hyssingen hang det en sigareske. På denne måten kunne min bror og jeg sende post til hverandre før vi sovnet.

Tilbake til dukka.

Jeg pleide alltid å våkne litt ut på natta og krype opp i mammas seng som sto ved siden av min. Det var god plass. Det var ei stor og flott seng. Den ser ikke noe særlig ut lenger nå der den står delt opp i smådeler i gangen og venter på tilhengeren som kommer i morgen. Den gangen representerte den store senga varme og trygghet for meg. Det var der mamma og pappa var. (Siden ble den min da vi ble en famile og det var god plass til våre unger også når de våknet om natta av at det var hekser i deres seng.)

Lille julaften dette året våknet jeg nok litt tidligere enn vanlig. Jeg var spent som unger er kvelden før kvelden. Jeg klatret ut av senga mi og opp i mammas.

Og så var hun ikke der!

Jeg hylte.

Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke bare gikk inn i stua, men jeg tror aldri det hadde hendt før at jeg ikke hadde funnet mamma akkurat der hun skulle være og i mitt barnehode var hun borte. Jeg husker ikke om jeg vekket min bror, men både mamma og pappa kom styrtende inn. Jeg ville ikke legge meg i min egen seng, men mamma holdt hardt på at hun ikke skulle legge seg riktig enda. Hun skulle pakke inn de siste julegavene.

Og på julaften fikk jeg dukke med ordentlig hår. Og en hel eske med nydelige hjemmestrikkede og hjemmesydde plagg. Det var derfor mamma ikke hadde kommet og lagt seg. Hun satt og monterte og heklet kanter og festet tråder på de fine dukkeklærne. Hun var så glad og så fornøyd med gaven. Dukke- Heidi hadde vært den fineste dukka i butikken. Hun hadde lyse krøller og brune øyne med lange vipper. Og nå hadde hun både kjoler og pysjamas og hverdagstøy og kåpe og det mamma kalte gamasjesett: Strikket ullgenser og bukse. Jeg ble også så utrolig glad. Jeg lekte med Dukke – Heidi i årevis. Jeg vasket og stelte håret hennes og tok på henne pysjamas og la henne i senga si hver kveld. De fine klærne ble også tatt godt vare på.

Nå har Dukke- Heidi fast plass på telefonbordet mitt. Men klærne har jeg lurt litt på hvor var blitt av.

Da Trine skulle hjelpe meg med å demontere den gamle senga i går, var jeg litt flau. Jeg visste at det sto noen støvete plastkurver med gamle blader, en kuffert med bilder og en gammel bag unde senga og et det nok var en del hybelkaniner der selv om jeg støvsuger etter beste evne med jevne mellomrom. Men under senga sto også esken med dukkeklærne til mine to fineste dukker.

Så nå har Dukke- Heidi fått på seg gamasjesettet sitt og er klar til å leke i snøen. Dukke-Anne som jeg kjøpte selv mange år seinere på ferie i Danmark har bare kjøpeklær og hun hadde ingen lue, bare en sommerhatt. I morgen skal jeg strikke en liten, rosa lue til henne.

.

heidi

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: