Tjueførste desember. Minn oss om…

advent 21_edited-1

…at julens bud er kjærlighet og fred.

Nå man er pedagog, føler man stadig vekk et ansvar for at ungene i barnehagen skal forstå tekstene i alle de gamle julesangene vi synger. En gang for mange år siden spurte jeg derfor i en adventssamling: «Hva betyr kjærlighet og fred, tror dere?» Atten  par øyne så spørrende på meg. Jeg prøvde igjen: «Hva er kjærlighet og fred?»

Ingen reaksjon.

Jeg ventet litt.

Noen ganger må unger få tenke seg om en stund.

Da rakte en av de store guttene opp handa. Jeg vet ikke hvor i all verden han tok svaret fra og om han i det hele tatt hadde fått med seg spørsmålet. Sannsynligvis var han mest ute etter å få slutt på denne samlingsstunda som ikke var så interessant lenger etter at kalenderen var åpnet, sånn at han kunne komme seg ut på ski

Men det han svarte var: «Æ vet ikke helt, men æ tror det betyr hardt arbeid.»

Jorda gikk ikke under i dag. Men i Amerika skyter folk hverandre nå i adventen og i Norge sender vi ut unger som har vokst opp her for prinsippets skyld.

.

Dagens kalendergaver blir et gammelt og pompøst dikt:

A Psalm of Life

Tell me not in mournful numbers,
Life is but an empty dream!
For the soul is dead that slumbers,
And things are not what they seem.

Life is real! Life is earnest!
And the grave is not its goal;
Dust thou are, to dust thou returnest,
Was not spoken of the soul.

Not enjoyment, and not sorrow,
Is our destined end or way;
But to act, that each tomorrow
Find us farther than today.

Art is long, and Time is fleeting,
And our hearts, though stout and brave,
Still, like muffled drums, are beating
Funeral marches to the grave.

In the world’s broad field of battle,
In the bivouac of Life,
Be not like dumb, driven cattle!
Be a hero in the strife!

Trust no Future, howe’er pleasant!
Let the dead Past bury its dead!
Act, – act in the living Present!
Heart within, and God o’erhead!

Lives of great men all remind us
We can make our lives sublime,
And, departing, leave behind us
Footprints on the sand of time;

Footprints, that perhaps another,
Sailing o’er life’s solenm main,
A forlorn and shipwrecked brother,
Seeing, shall take heart again.

Let us then be up and doing,
With a heart for any fate;
Still achieving, still pursuing,
Learn to labor and to wait.

Henry Wadsworth Longfellow
.
Og en enkel og ganske ny liten sang som  ikke har så mye med noe av dette å gjøre, men som jeg har valgt bare fordi den er av den sorten som bringer sol og varme til hjertet.
,
Noen ganger tror jeg oppriktig at musikk gjør meg snillere.
,
Jeg kan ikke lage fred i verden eller endre amerikansk våpenpolitikk.
,
Norsk asylpolitikk kan jeg kanskje påvirke.
,
Det jeg kan, er å oppføre meg ordentlig mot folk rundt meg.
Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: