Om juletrær og andre trær. Trettende dag jul.

For all del: Jeg er opptatt av miljøvern, men jeg er ingen tree-hugger. Og selv om all sunn fornuft tilsier alt annet, insisterer jeg på å dra en langreist Donald Duck- edelgran inn i stua hver jul. Det gjør meg glad. Sånn er det. Når juletreet er på plass, gjør det ikke så mye om det ikke er syv sorter i kakeboksene eller om stuetaket og kjøkkenskapet ikke er vasket.

Men så står man der på nyåret og river pynt og krøllete, grågrønne barnålet av det samme treet og hiver det på verandaen sammen med fjorårets tre som ingen helt har hatt tid til å få kjørt til tippeplassen for hageavfall.

Da er det at jeg alltid føler trang til å se denne denne.

Og få et litt annet perspektiv på trær.

Og på folk, for den saks skyld.

Vi spanderer den fineste julesangen på denne aller siste juledagen i Annehuset.

Og en kort oppsummering av julens budskap:

.

elsk mer 13

,

.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: