Lørdagen min.

Dere husker de speiderene?

De som ikke er så flinke til å holde møter og ikke hadde tid til å øve?

For fem minutter ringte en blid syttenåring: «Anne, æ skulle bare fortelle dæ det at nå har vi øvd i sju timer og vi e blitt så flinke!»

Så da blir det gitar, vibrafon og trommer på gudstjenesten på søndag sammen med piano.

Jeg gleder meg!

Musikk betyr veldig mye for meg og når den i tillegg blir framført av disse fine ungdommene som jeg er så glad i, blir det noe helt, helt spesielt.

.

I dag har jeg vært bestemor hele dagen. Å ha med Ole Jakob på lørdagsshopping er veldig koselig og bitte litt slitsomt. For han snakker ganske mye og har veldig god tid. Og vil vise meg noe helt spesielt i alle butikkene. Noe helt spesielt som som regel befinner seg i den motsatte enden av butikken.

Og så orker han å synge hode, skulder, kne og tå med bevegelser etter at vi har samarbeidet om å legge matvarene på rullebåndet.

I dag har vi handlet reiseseng og madrass til lillebror sånn at han også kan sove hos bestemor og nytt storungesengetøy med romvesener på  til Ole Jakob  sånn at lillebror kan arve den lille dyna.

Det Hvite Hus fant Ole Jakob kjevle og bok med Inger Hagerups dikt til lillebror og verdens fineste, lille seng til dukka.

Og så måtte vi kjøpe mat og telys og kartong og andre nyttige ting.

Jeg kjøpte bursdagsgave litt i god tid til Ole Jakobs pappa og Ole Jakob så på bursdagsgave til meg. Han vil gi meg en taperull og det er en god gave som jeg vil bli kjempeglad for!

.

dukkeseng

dukkesenga

.

Dukkesenga kunne tydeligvis brukes som køyeseng også. Den store dukka måtte ligge der sånn at Ole Jakob kunne måle hvor mange høyometer hun var.

,

Nå ligger han på gulvet og fargelegger i en bok med kjøretøy.

«Se, det er er helt fantastisk!», utbrøt han plutselig for litt siden. «En racerbil som jeg ikke har sett før! Det er fastikk helt fantastisk. Så fantastisk at jeg blir helt glad!». Og så begynte han å synge sin egen variant av Musevisa med ekstra mye heisann og hoppsann.

«Du er en skatt!» Sa jeg da. «Og det er fastikk helt fantastisk

«Neida, æ e ikke en skatt«, sa han litt forundret. «Æ bare later som.»

«Men æ e tjuefjorten søt!»

Han var minst tjuefemten søt da han serverte meg suppe som jeg kunne spise med fargeblyanter. «Se på denne nydelige suppa som æ har kokt til deg! For æ måtte jo nesten lage litt mat til deg når du skriver så mye!»

.

suppe

,

I dag anbefaler jeg alle å lese dette.

Det handler om unger.

Om vanlige, levende unger.

Det handler om Ole Jakobs barnehagevenner og mine barnehagebarn. Det handler om unger og ungdommer som lever i Vadsø og andre steder i Norge uten de samme rettighetene som andre norske barn.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå det.

Men det er vi vanlige folk som kan gjøre noe med det gjennom å vise hva vi mener og gjennom å velge våre politikere med omhu!

.

Jeg kjøpte forresten bygave til meg selv her om dagen også, fordi jeg fikk den på billigsalg!

Så nå får vi se om det blir litt kjøleskapspoesi framover.

.

poesi1

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: