Blå nattanker etter en god dag. Om meningen med livet, barnebarn, vellykkethet, musikk og poesi.

barnebarn

.

Hold sinnet ditt mjukt, sier Hans Børli.

leit ikkje i solskjennsli etter krokstav-emne, sier Helge Stangnes. (Les eller lytt.)

Og begge mener kanskje noe sånt som at hvis man lar livet med alt det har å by på forme og mykne en i stedet for hardne og stivne en, så kan man kanskje bli et menneske som har mer å by på både til seg selv og andre. Også når man har møtt motgang og kommet til kort der man så inderlig gjerne skulle ha lyktes. At det ikke er så viktig å være tøff og sterk og vellykket, men at man skal ta med seg sine erfaringer, gjøre det beste man kan ut av det og prøve å være et helt menneske.

Tenk positivt, så klarer du alt! prediker noen. Jeg har fortalt om det før tror jeg. Men i kveld føler jeg for å gjenta det: For mange år siden var alle ansatte i kommunen jeg jobbet i, utkommandert til et tenk positivt-kurs. En snakkesalig dame insisterte gjennom fem timer på at alle kan klare alt. Hvis man bare vil. Og at man skal sprenge grenser og tenke utenfor firkanten. «Ikke gjør det du alltid gjør. Hvorfor traske på ski gjennom skogen med en tung ryggsekk når du kan kjøre slalåm og kjenne vinden i ansiktet «, sa hun. Og jeg følte at hun på meg. På meg som elsket å tråkke i sakte tempo på ski gjennom granskogen med sekk på ryggen. Som hatet fart og ikke hadde tilgang til alpinanlegg. Da måtte jeg først ha tatt førerkort, (men det var en av de andre tingene hun påstod at jeg selvfølgelig kunne hvis jeg bare ville det sterkt nok) og fått meg en jobb der jeg tjente mere penger så jeg kunne hatt råd til å leie eller kjøpe utstyr til meg selv og ungene). «Hvorfor reise på bilferie i Sverige når man kan reise til eksotiske himmelstøk og oppleve sol og varme og nye smaker og lukter«, sa hun. Til meg som likte å dra på bilferie gjennom Sverige med familen og som hater varme og hater å fly. «Hvorfor ta til takke med et typisk kvinneyrke når man kan sprenge grenser og gå for de utfordrende toppjobbene», sa hun. Til meg som elsket jobben min som førskolelærer og opplevde (og opplever) det som utfordring mer enn nok.» Ikke la dere holde tilbake av pliktfølelse overfor familen» sa hun. Til meg som var fungerende alenemor mens barnas far bodde i motsatt ende av landet. «Man klarer det man vil klare. Man må sette seg mål og virkelig ønske det. Da er alt mulig!» Sa hun til meg som akkurat da strevde nok med å holde langdistanseekteskapet mitt i live og økonomien på fote med to leiligheter og var blitt beordret inn i en styrerjobb jeg ikke følte meg klar for mens jeg skulle håndtere at ungene mine hadde flyttet og strevde med å finne ut av nye lekekoder og ny dialekt.

Jeg krympet under blikket hennes. Jeg hadde lyst til å gå min vei og finne meg et sted der jeg kunne grine i fred.  Jeg forsto at hun bare var en innleid foredragsdame. Jeg forsto at hun ikke visste mer om livet enn meg. Men der hun sto i all sin vellykkethet med pen dialekt, pene klær, sydenbrun hud og høyhælede sko som klikket mot gulvet når hun gikk mellom summegruppene for å se om vi tenke positivt (ok, jeg innrømmer det. Jeg hater summegrupper også), hadde hun en ubehagelig maktposisjon. Jeg har aldri følt meg så liten og så tråkket på. Men jeg hadde styrke nok til overs på slutten av dagen til å skrive en høflig tilbakemelding på tilbakemeldingsskjemaet om at eksemplene hennes kanskje ikke passet for alle. Og til å se henne i øynenen da hun samlet dem inn.

Jeg kan ikke klare alt. Jeg vil ikke kunne klare alt. Jeg vil gjøre mitt beste. Jeg vil være en god mamma, en god bestemor, en god venn, en god speiderleder, en god pedagog…

Jeg vil at folk rundt meg skal vite hvor mye de betyr for meg.

Jeg vil velge mine utfordringer og takle mine nederlag.

Jeg trenger ikke å klare alt. Jeg trenger å være et menneske som livet har myknet og formet.

Jeg vet at jeg kan være for myk noen ganger. Jeg blir lett rørt og lett bekymret og lett såret. Jeg mister lett troen på meg selv.

Men så blir jeg lett glad også. For venner og famile og barnebarn. For natur og frisk luft. For å leve i et land der det er frihet og fred. For musikk og poesi og litteratur og kryssord og brettspill og kaffe. For de små øyeblikkene.

Og jeg tenker positivt. Jeg er en ukuelig optimist. Jeg tror det beste om mine medmennesker til det motsatte er grundig bevist og jeg tror at jeg kan gi mine ørsmå bidrag for å gjøre verden bedre.

Alle skal ikke bli direktører eller toppidrettsutøvere eller verdensstjerner. Noen skal være hverdagsmennesker.

Hvorfor jeg føler for å skrive om dette akkurat i kveld?

Jeg har to sovende små gutter på besøk. De vokser opp i en verden preget av krav til vellykkethet. Og jeg ser ungdommer rundt meg som sliter. Som tror at de ikke er gode nok. At de ikke holder mål…

Da Jesper Juul lanserte ideen om at man ikke skulle skryte for mye av barn, var det mange av oss som stusset litt. Jo eldre jeg blir, jo bedre skjønner jeg: Det er ikke viktig å være flink og vellykket og vakker og rik. Det er viktig å være et menneske. Og det er viktig å bry seg om hverandre. Det er viktig for Ole Jakob å oppleve at lillebror blir glad når han synger selvdiktede sanger på engelsk(?) for han og at bestemor kan fikse det når han kommer i skade for å tisse på gulvet i stedet for i doskåla. Det er er viktig at han vet at jeg blir glad når han er her også når han er litt sint eller lei seg. Eller  når han har gjemt seg under salongbordet og krøllet gulvteppet og strødd flatbrødsmuler utover et større område fordi jeg hadde glemt å skifte kanal på tv-en mens jeg gikk med flaske til lillebror sånn at han ble sittende og se på en skummel episode av Hannah Montana(???).

Jeg vil ikke at barnebarna mine skal vokse opp og tro at de må være vellykkede. Jeg vil at de skal vokse opp og vite at de er verdifulle og elsket akkurat sånn som de er. Jeg vet at det er sånn de oppdras hjemme. Og det gjør meg uendelig glad!

,

guttene1

guttene2

guttene3

,

I dag har livet mitt vært preget av venner og barnebarn og av musikk og poesi og spill og kafebesøk og litt shopping. Og jeg føler meg fullkomment positiv.

Og samstemt.

Kanskje lykkelig?

,

Det som egentlig hadde planlagt skulle være blogginnlegget mitt i kveld, før jeg var og strøk to sovende gutter på kinnet, var dette:

,

goethevinter3

.

Et godt dikt:

Where the Sidewalk Ends
.
There is a place where the sidewalk ends
And before the street begins,
And there the grass grows soft and white,
And there the sun burns crimson bright,
And there the moon-bird rests from his flight
To cool in the peppermint wind.
,
Let us leave this place where the smoke blows black
And the dark street winds and bends.
Past the pits where the asphalt flowers grow
We shall walk with a walk that is measured and slow,
And watch where the chalk-white arrows go
To the place where the sidewalk ends.
.

Yes we’ll walk with a walk that is measured and slow,
And we’ll go where the chalk-white arrows go,
For the children, they mark, and the children, they know
The place where the sidewalk ends.

.
 Shel Silverstein
.
En liten sang:

Jeg fant en gang en sånn You Tube video med Top 30 Saddest Rock Songs of all Time. Da jeg spilte i gjennom den, fant jeg ut at at 27 av sangene var blant mine favoritter. Jeg vet ikke hvorfor. Jeg er ingen trist person. Og definitivt ingen romantiker. Men de melakolske sangene har alltid truffet meg. Det er de som får tærne til å krølle seg. Også når de handler om hjerte og smerte og sånt…

Og jeg blir myk i sjela når jeg finner nye sanger av samme kaliber. Sånt som denne.

Advertisements

2 kommentarer (+add yours?)

  1. gamle ugle
    Jan 21, 2013 @ 16:58:33

    Jeg leser og humrer litt over det du skriver om tenke-positivt-kurset. Husket et dikt jeg selv skrev etter å ha fått invitasjon til et kurs i samme gata, tror jeg. Tillater meg å legge inn en lenke til det http://diktugla.wordpress.com/2012/02/08/svar-pa-invitasjon/

    Ellers likte jeg visdomsordene dine også – takk.

    Svar

  2. annebloggen
    Jan 21, 2013 @ 19:20:35

    Det var et godt dikt! Her har vi nok tenkt ganske likt 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: