Om en god bok og en vakker sang. Og litt om sykdom. Eller omvendt.

litt syk 2n

,

«Life is full of ups and downs. The trick is to enjoy the ups and have courage during the downs», har en eller annen modig person sagt.

Eller kanskje det var en pingle som meg som sa det i et forsøk på å mote seg opp litt.

Jeg gjør som legen foreskrev: Knasker piller, drikker masse vann og slapper av. Og jeg prøver å være modig mens huden bobler og koker og alt jeg er nødt til å få gjort på jobb i morgen (sammen med det jeg skulle ha gjort i dag) fyller hodet. «Elevblest kan både utløses og forsterkes av stress», sa den søte, danske legen på knotenorsk. Jeg var for slapp til å fortelle henne om mine danske røtter og be henne snakke dansk. «Er du stresset?» «Neida», bedyret jeg. «Ikke stressa. Bare travel.» Og så beordret hun meg til minst to dager total hvile. Plus helga. Da ble jeg litt stressa. Men jeg tar poenget. I dag hadde jeg uansett ikke vært til nytte for noen. Vi får se hva morgendagen bringer!

Jeg hadde ambisjoner om å skrive et kveldsinnlegg som ikke handlet om å være syk.

Det er litt vanskelig, men jeg skal prøve å avslutte litt bedre enn jeg begynte.

Å være litt syk og beordret til hvile, betyr mange gode timer til bøker og musikk. I dag fant jeg fram en bok jeg har lest mange ganger, men som jeg aldri blir lei av og som jeg vil anbefale varmt til alle leselystne: Mitt navn er Asher Lev av Chaim Potok. Boka er fra 1972 og kom på norsk året etter  oversatt at Inger og Anders Hagerup. Jeg leste den første gang da jeg var i tenårene. Den grep meg da og den griper meg fremdeles.

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen: Asher Lev vokser opp i et ortodokst jødisk hjem i New York med et strengt opptrukket familiemønster og store krav fra menigheten. Tidlig blir han klar over sin usedvanlige kunstneriske begavelse. Men hans ønske om å bli maler er uhørt for en ortodoks jøde og truer med å ødelegge livet både for ham selv og familien. Boken kom ut første gang tidlig på 70-tallet. Det er en mektig og intens bok om konflikten mellom dyrekjøpt individuell frihet og samfunnsmessig samhold og tradisjon.

Boka er alt dette, men den er mye mer også. For meg er den først og fremst en nær og varm skildring av enkeltmennesker og av en egentlig svært ressurssterk famile som trekkes i alle retninger. Selv om miljøet og problemstillingene i boka er svært fjerne fra mitt liv, og vanskelige å sette seg inn i- flytter jeg alltid inn med familien når jeg leser denne boka og jeg får sympati for alle personene fordi de skildres vart, varmt og troverdig. Boka er svært godt skrevet og svært godt oversatt

Og så er det en bok som er god å lese med litt melankolsk musikk i bakgrunnen. Denne for eksempel.

Reklamer

4 kommentarer (+add yours?)

  1. gamle ugle
    jan 25, 2013 @ 10:03:22

    Oj, leser du den boken, det er så fin, en av mine favoritter fra yngre dager. Jeg har lest den flere ganger. Og det finnes en oppfølger også, Asher Levs gave, likte den også jeg.
    Ønsker deg god bedring. Vet ingenting om elveblest, men har erfart at kroppen snakker på så mange slags måter, til meg.

    Svar

  2. annebloggen
    jan 25, 2013 @ 11:21:05

    Ja, det er en god bok! Jeg likte ikke oppfølgern like godt, men den var fin den også. Det er godt med sånne bøker som man har lyst til å plukke fram flere ganger:-)

    Og takk. Har vært hos lege og fått masse medisiner. Så får vi håpe på det beste:-)

    Svar

  3. Grete
    jan 25, 2013 @ 21:59:49

    Huff da. Dette hørtes ikke godt ut. Ønsker deg god bedring. Husk å hvil hele helga.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: