Don´t go with them!

if things go wrong n

,

Det er et godt råd.

Et veldig godt råd.

Det er bare ikke alltid like lett å følge. Men det hjelper at hyggelige meldinger fra venner tikker inn før man legger seg og så snart man våkner.

Plan for dagen i dag er å komme meg på apoteket etter flere medisiner og på matbutikken etter kylling og ris og sånt som jeg får spise og kan lage meg et gourmetmåltid av. Og å vente på telefon fra hudlegen som neppe kommer til å ringe.

Bortsett fra det skal jeg jobbe med å innse at jeg ikke kommer meg på jobb i dag og defor like godt kan fylle resten av dagen med Goethes burdehagjorter. Dere vet: et fint bilde, et godt dikt, en liten sang…

Sånne ting som løfter sinnet litt.

Sånt som dette, som passer riktig godt nå (selv om utslettet så langt ikke har rammet akkurat nesa…):

Be Glad Your Nose is on Your Face

Be glad your nose is on your face,
not pasted on some other place,
for if it were where it is not,
you might dislike your nose a lot.

Imagine if your precious nose
were sandwiched in between your toes,
that clearly would not be a treat,
for you’d be forced to smell your feet.

Your nose would be a source of dread
were it attached atop your head,
it soon would drive you to despair,
forever tickled by your hair.

Within your ear, your nose would be
an absolute catastrophe,
for when you were obliged to sneeze,
your brain would rattle from the breeze.

Your nose, instead, through thick and thin,
remains between your eyes and chin,
not pasted on some other place–
be glad your nose is on your face!

Jack Prelutsky
,
Og denne som alltid gjør meg varm i sinnet.
,
Og så har jeg latt meg inspirere av de vidunderlige bildene til Oscar Bodøgaard som dessverre gikk bort for litt over et år siden. Hans fargebruk og måten han klarer å fange lyset på gjør han til en av de fineste kunstnerne jeg vet om.
.

Jeg har lørdagens kryssord også!

Dette kan bli en helt ok dag.

Ikke helt super.

Men ok.

Advertisements

7 kommentarer (+add yours?)

  1. ems
    Jan 28, 2013 @ 13:37:53

    Den kjøper jeg!
    Ha en deilig mandag:-)

    Svar

  2. Grete
    Jan 28, 2013 @ 19:41:36

    Ønsker deg fortsatt god bedring. Og pass pånoptimisten. La den få plass. Du bli bra. Klem fra meg. Jeg er hekta på rusle. Men er ikke god. Kanskje vi kan møtes der.

    Svar

    • annebloggen
      Jan 28, 2013 @ 19:45:18

      Nå går det bedre ser det ut til:-) Litt dopa på diverse medisiner, men aldeles kløfri! Jeg heter BESTEMOR A på Ruzzle. jeg er ikke så god jeg heller. Jeg slår stort sett storebror, men har ikke sjangs mot min sønn.

      Svar

  3. Bøllemamma
    Jan 28, 2013 @ 22:16:15

    Så fin blogg du hadde 🙂 Utslett er kjipt rett og slett, du må be det pelle seg vekk!
    Jeg heter Mamelukk på Wordfeud og Quiz Battle om du vil ha noen å knuse forresten 😉

    God bedring, og pass på nesa som best du kan.

    Svar

  4. gamle ugle
    Jan 29, 2013 @ 17:26:30

    Ønsker deg god bedring.
    Bodøgaard liker jeg, og bildene han malte de siste åra er så fargesterke.

    Svar

  5. Anne-Lise Wie
    Jan 29, 2013 @ 20:16:12

    Våren 1999 jobbet jeg noen uker i Harnøsand. Jeg fikk betennelse i et øye og dro til legevakta. Han ville sende meg til en øyelege, og ordnet med time dagen etter. Imponerende, syntes jeg. Så gav han meg noen smertestillende som kunne ta hevelsen(!), og jeg gikk tilbake på kontoret der jeg jobbet.
    Plutselig begynte huden å boble, små blemmer på hendene og i ansiktet, da jeg sjekket meg i speilet, kunne jeg se at de boblet ut. Så jeg ringte tilbake til legen. «Kom med en gang», fikk jeg beskjed om.
    Da jeg sjanglet inn på legestua, kom legen i mot meg med den største sprøyta jeg har sett i mitt liv! Ned med buksa, og rett i rumpa. Resten av dagen og langt ut over natta ble jeg liggende til observasjon. Hevelsene ble bare verre og verre, heldigvis fikk jeg av meg smykker og ringer før de måtte skjæres av, hele kroppen var hoven, jeg kunne ikke stå på føttene, fordi det var hovent under fotsålene. Alt av klær måtte av, alt strammet. Jeg kunne ikke se ut gjennom øynene og det var sikkert like greit.
    Og der lå jeg, døste, fikk mer medisin, døste mer. Jeg følte meg fryktelig langt heimefra langt avgårde inne i Sverige og fryktelig alene, og veldig veldig lei meg.
    Med jevne mellomrom kom sykepleiere innom og sjekket meg. «Ligger du her og gråter», sa en voksen myndig sykepleier. «Jeg synes bare så synd på meg selv», unnskyldte jeg meg. «Men det ER synd på deg», sa hun, og ga meg litt vann. Så enkelt og så godt sagt, etter det følte jeg meg mye bedre!

    Det er synd på deg, Anne, jeg vet det.

    Svar

  6. annebloggen
    Jan 29, 2013 @ 20:22:40

    Takk , Anne Lise! Så hyggelig å høre fra deg! Dette hørtes enda mye mer dramatisk ut enn mitt tilfelle. Man blir ganske hjelpesløs når det skjer sånne underlige ting med kroppen. Jeg har fått masse trøst og omsorg både av venner og familie og av den flinke legen min og det hjelper masse. Heldigvis ser det ut som jeg er på bedringens vei nå 🙂 Litt slapp og medtatt, litt skjoldete og oppklort, men uten nye utbrudd:-)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: