Et fullstendig usammenhengende og surrete innlegg om kjærlighet, vennskap, speidere, Lucy Van Pelt og meningen med livet.

.

I know the answer! The answer lies within the heart of all mankind! The answer is twelve? I think I´m in the wrong building.

Lucy Van Pelt (Peanuts, Charles M Schulz)

.

Noen ganger leker livet.

Noen ganger snubler man rundt i hverdager fulle av whatifer og budrehagjorter og glemmer å puste med magen.

Noen ganger er det tid for å tenke de litt større tankene og reflektere over meningen med livet og denslags store spørsmål.

.

I dag var det bestemor som måtte på sykebesøk til en febervarm, liten Ole Jakob.

Han lurte på om jeg ønsket meg en ny kjæreste. Det var lett å svare på det. Jeg ønsker meg ikke en ny kjæreste. Det er så mange år siden jeg hadde en kjæreste at jeg ikke er helt sikker på om jeg hadde funnet ut av det.

Jeg forklarte Ole Jakob at jeg har mange andre å være glad i og at jeg ikke er alene selv om jeg bor alene i Annehuset mitt.

Jeg har barn og barnebarn og nære, gode venner. («Æ e barnebarnet ditt», sa han da.)

Og speiderne mine.

Disse fine, fine ungdommene som bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre.

,

Man blir litt klokere med årene.

Jeg er i hvertfall blitt litt klokere med årene. Når jeg er sammen med de eldste speiderne, tenker jeg at de er mye klokere og mye modnere enn jeg var da jeg var på den alderen. Det rører meg og gjør meg glad. Hvis de også blir klokere med årene kommer de til å bli rimelig flotte folk!

.

Livet har lært meg å skjønne hva som er viktig for meg og hva som egentlig ikke betyr så veldig mye.

Folk faller i den første kategorien. Det faktum at jeg ikke har fått skiftet ut de røde julegardinene mine enda og at kjøkkeinnredningen min er utdatert, faller i den andre.

Jeg har forstått at en kveld i atelieret eller en middag med gode venner er viktigere enn støvsuging.

Og jeg har lært meg å være takknemmelig for det har i stedet for å tenke på hva jeg gjerne skulle ha hatt. Jeg har lært at de små øyeblikkene teller.

Som i kveld da to av guttene gikk side om side fra speidermøtet på vei til bandøvelse slik de pleier. Bare litt tettere enn vanlig fordi det var naturlig akkurat i kveld.

.

Jeg har visst mistet den røde tråden, men det er ikke så farlig.

Jeg ønsker meg ikke en kjæreste. Jeg nyter å bo alene i Annehuset mitt. Jeg nyter tid alene med musikken min og bøkene mine og tankene mine. Både de bekymrede tankene, de triste tankene og de optimistiske og glade tankene.

Men det hadde nok ikke vært sånn hvis jeg ikke hadde hatt folk i livet mitt å være glad i og sette pris på.

,

Meningen med livet?

Noe sånt, tror jeg:

.

elskmerhatmidre12

Reklamer

4 kommentarer (+add yours?)

  1. tantebe
    feb 14, 2013 @ 06:55:34

    Hm..nydelig innlegg.
    Tusen takk.
    🙂
    Ha fin dag

    Svar

  2. Anne-Lise Wie
    feb 14, 2013 @ 16:40:55

    En god venninne sa en gang om dette med kjærester: Du skal ha det så godt med deg selv, at dersom det dukker opp et kjæresteemne, så blir det bare litt ekstra krydder i tilværelsen!

    Svar

  3. Anne-Lise Wie
    feb 17, 2013 @ 15:23:37

    Ja, skal det være noe, så må det jammen være såpass at det er verdt å gå av veien for!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: