Om å stoppe opp litt.

several days7

.

Det er litt sånn om dagen. Det er ikke alltid like lett å forholde seg til papirbunker og hverdagstrivialiteter når de store og alvorlige tingene i livet fyller bevisstheten. Når folk man er glad i har det vondt.

Jeg har følt et stikk av irritasjon over det som oppleves som mas om ting som ikke er viktig.

Jeg har lyst til å be folk om å ta et rolig et par dager. Være litt stille. Ikke hefte seg ved småting. Vise respekt.

Men så er det sånn at livet må gå videre fordi det er sånn det er nødt til å være.

Tiden kan ikke stoppe.

Lønnspapirer må fylles ut, mailer må besvares, regninger må anvises og møter må planlegges og avholdes.

De som står helt på yttersiden må ha lov til å hefte seg ved småting.

,

Og gleden skal ha lov til å ha plass den også.

Da min kusine mistet sin mor alt for tidlig var hun midt i tenårene. Noen dager etter min mosters død hadde hun spurt sin far om hun hadde lov til å være glad. Hun var så forelsket og klarte ikke å sørge hele tiden.

.

Jeg har hatt en fin dag. Vi har hatt en flott og vellykket hurtigrutefest i barnehagen. Gode venner bød på feitetirsdagsmiddag med hjemmelaget ertesuppe og pannekaker, jeg har deltatt på et godt og konstruktivt møte og jeg har hatt en produktiv kveld i atelieret. Firkant for firkant blir et nytt bilde til. Nå nyter jeg kveldskaffen (eller nattkaffen) og musikken min.

Livet mitt er godt. Jeg er heldig. Og  jeg setter pris på det.

.

Likevel kan det gjøre godt å lese det tristeste diktet jeg vet om:

Funeral Blues av W.H. Auden.

Jeg vet ikke hvem han skrev det om. Om det var en elsker? Men dette behovet for at verden skal stoppe helt opp en stund er utrolig sterkt beskrevet i dette diktet.

Stop all the clocks, cut off the telephone,
Prevent the dog from barking with a juicy bone,
Silence the pianos and with muffled drum
Bring out the coffin, let the mourners come.

Let aeroplanes circle moaning overhead
Scribbling on the sky the message He Is Dead,
Put crepe bows round the white necks of the public doves,
Let the traffic policemen wear black cotton gloves.

He was my North, my South, my East and West,
My working week and my Sunday rest,
My noon, my midnight, my talk, my song;
I thought that love would last for ever: I was wrong.

The stars are not wanted now: put out every one;
Pack up the moon and dismantle the sun;
Pour away the ocean and sweep up the wood.
For nothing now can ever come to any good.

.

For de som mister en av sine aller nærmeste, må det være lov å føle slik en liten stund.

maleri 1

.maleri2

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: