God morgen! Et bilde, noen dikt og en liten hyllest til en stor, liten dame.

reis til planeten jorden adse 1

Det har vært mye å tenke på de siste ukene. Det har vært sykdom, sorg og bekymringer (bare at det siste ikke gjelder fordi jeg alltid er bekymret for et eller annet uansett). Og så har det vært masse glede. For det er sånn livet er, med mørke og lyse dager.

.

Jeg nyter en rolig morgen i dag med musikk og poesi. Det er en vakker vintermorgen i Vadsø i dag og jeg tar sjansen på å gi dere mine egne vinterdikt i reprise. Dette er alle jeg har. Jeg er flinkere til å dikte om høsten!

,

DIKT

Hvordan kan jeg dikte

uten høsten å dikte om.

Når vinteren har vunnet.

Når alt er optimistisk hvitt

eller dramatisk sort.

Når vemodet

og mykheten

og nyansene

har tapt

for i år.

Kanskje rime?

Det blåser på våre åser

og snør på bålets glør?

.

Eller vente.

Gjennom frost og mørketid.

Våren som aldri kommer hit.

Netter med solskinn gjennom soveromsvinduet.

Eller

øve?

.

På vei til jobb en tirsdagsmorgen i januar.

Ikke et dikt.

,

Det gnistrer i  hvitt

bjørka er ikke et tre lenger,

men en skulptur

overstrødd med restene av glitter fra juleforberedelsene i barnehagen

det hvite glitteret

og sølvglitteret

ungene har brukt opp gullglitteret.

.

Snøen er ikke vann

eller is,

men krystaller.

(Ok, det visste vi

det er ikke poesi, men vitenskap).

.

Vinteren er for ren

og skarp

og kald

og vakker

til å dikte om.

.

Jeg finner ikke

de rene

skarpe

kalde

vakre

ordene.

,

Jeg overlater vinteren til vitenskapen.

.

Men i morgen kommer sola tilbake til vår lille by

og kaster varmere lys på det hvite.

,

Som gjenskinn fra gammelt gull.

.

Jeg vet ikke om det er vitenskap

eller mirakel

eller poesi?

 .

Februar

Mellom det myke, trygge mørket

og det skarpe, livgivende lyset

ligger februar.

Den korte måneden.

En liten, uanselig parentes

mellom vinter og vår.

,

Årstider

Om høsten

kommer den hvite, rene snøen.

Stille dekker den til det slitne, skitne levde livet.

Det råtnende lauvet.

Den mørke, kalde jorda.

Som en myk voggesang

luller den oss inn i glemsel.

Med glitrende hvit skjønnhet

bedrar den oss.

Til den dagen i april

da ingen ting er hvitt lenger.

Og virkeligheten våkner.

,

Vår

Om våren,

når lyset kommer,

savner jeg mørket

å tenne et lys i.

.

I dag ville Anne Cath Westly hatt sin 93. fødselsdag hvis hun hadde fått leve. Det er en dame det er vel verd å stoppe opp og tenke litt på. Da jeg var ganske lita, leste jeg om Aurora i Blokk Z som hadde en pappa som var hjemme med henne og babyen Sokrates, som til overmål var kommet ut av mammas mage og ikke med storken. For Anne Cath Westly var en modig dame som turte å ta opp ting som hjemmeværende pappaer, alenemødre, integrering, det å ha dårlig råd… Og så handler bøkene hennes mye om å finne løsninger på ting. Og om vennskap.

Mine første tv- minner er Anne Cath Westly som Kanutten og Alf Prøysen som Romeo Clive. Det må være en av de særeste barne- tv- seriene som noen gang er laget. Men jeg elsket det! Jeg vet om det var fordi jeg ikke hadde så mye å sammenligne med, eller om det på en eller annen måte var veldig bra.

Det er ikke mange barn som har vokst opp i Norge siden 50-tallet som ikke er preget  av Anne Cath Westly.

Og det tror jeg vi skal være glade for. Jeg tror hun har bidratt til å gjøre oss alle sammen litt snillere og litt mere tolerante.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: