Om hva som er viktig.

elskmerhatmidre12

.

Denne uka er jeg omgitt av folk jeg er glad i. Det er ikke alltid så stille og rolig når tre unger og en lånt gordonsetter kjemper om oppmerksomheten og alle de voksne har lyst til å snakke samtidig. Men det er veldig koselig.

I dag kom Annas gudfar sammen med en bebartet New Zealandsk speider ved navn Tom til Vadsø også. De skal ut på en fire-dagers skitur, men overnatter på feltseng og madrass i det brune huset i mellomtiden. I morgen skal de proviantere. «Shoppe», sa jeg. «Proviantere», sa gudfar Vemund. «Shoppe» sa jeg.

For meg er onsdager speiderdager. Alle de andre skulle til Røde Kors-hytta for å båle og kose seg og det er ikke til å unngå at det blir litt mye styr når alle skal av gårde. Noen skulle gå på ski, noen (Alvin) skulle sitte i pulk og noen skulle kjøre bil så langt veien rekker.

Ole Jakob visste ikke helt hva han ville, bortsett fra at han ville ha på seg den longsen og den genseren som Anna hadde. Eller i det minste en maken genser selv om mamma prøvde å forklare at det ikke går fort å strikke en ny.

Gudfar Vemund og Tom måtte få kake før de la i vei. Gudfar Vemund må alltid få kake.

Men de hadde hatt en fin tur når de først kom seg av gårde. Bare at Ole Jakob ble lei seg da de skulle dra igjen fordi han ikke fikk mere mat og dessuten var kald på beina. Så da de stoppet ved Annehuset på veien for å hente dyner og feltsenger, fikk han komme inn til bestemor for å varme føttene og få masse oppmerksomhet uten å måtte dele den med noen. Bestemor hadde ulltepper og banan og en bok som egentlig var til lillebror, men som nå er Ole Jakob sin. Vi leste om Bella og Gustav også. Jeg elsker fortellingene om Bella og Gustav. Ole Jakob lente seg godt inntil meg og ville ha mange kapitler.

Så ville han ha brødskive:

sove

.

Og det er i sånne øyeblikk man får et glimt av den store, rene lykken og føler at man har forstått alt og løst livets gåte en gang for alle: «Elsk mer, hat mindre».

Så kommer det andre av seg selv.

Jeg er fullstendig klar over at når jeg kommer på jobb i morgen og blir overfalt av alt jeg ikke har fått gjort denne uka på grunn av møter og kurs og begravelse, så fylles hodet av whatifer og burdehagjorter og kanjeghaglemter. Skuldrene kommer til å heve seg litt igjen. Sånn er det. Og så får man brette opp ermene og gyve løs!

Men akkurat nå skal jeg nyte musikken min og tanken på den lille skatten som sover tungt i den fine senga si og er god og varm igjen.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: