Noen ganger…

noen ganger leker livet p

.

Noen ganger leker livet.

Hverdagene kan av og til være ganske strevsomme.

Jobben min blir aldri kjedelig. Men den kan være krevende. En vanlig arbeidsdag har i seg latter, dypt alvor, kjedelige rutiner, gode samtaler, små frustrasjoner og pur glede. Og jeg tror jeg har til gode å gå fra jobb og faktisk ha fått gjort alt jeg planla å gjøre den dagen. Dermed tar man med seg disse whatifene og burdehgjortene og kanjeghaglemtene  hjem i stua. Noen ganger må musikken stå rimelig høyt på for å overdøve dem når de herjer som verst.

Men noen ganger (ganske ofte) kommer det dager som er fulle av glede og som gir overskudd til å takle det meste. Dager da livet leker.

Jeg trives i mitt eget selskap. Både her hjemme og på vandringer i natur. Å være alene gir rom for ettertanke og ro. Det er viktig for meg.

Men på sånne kvelder som i kveld, når hjertet er varmt og denne gode følelsen av samstemthet fyller kroppen og hodet, og jeg ikke har lyst til å legge meg fordi jeg bare vil sitte her og være glad, handler det om folk. Om gode kollegaer. Om barnebarn. Og om venner.

I dag har jeg hatt gode samtaler med min fantastiske lærling. Hun er en flink, arbeidssom, reflektert og ansvarsbevisst og varmhjertet person. Hun skal snart over til ny læreplass og jeg kommer til å savne henne.

Og så har jeg vært med guttene på trening (som handler om en åpen idrettshall der barn kan komme og være aktive sammen med foreldre og besteforeldre). Ole Jakob har skiftet barnehage fordi det var mest praktisk sånn. Det går fint, men han savner noen av sine gamle venner. I dag møtte han en av dem i idrettshallen. De møtes der av og til. Han ble så glad! Så glad at han ble varm i ansiktet og måtte gi pappa en ekstra klem. «Hun er her!» . Det er ikke så mye som kan glede en bestemor mer enn å se et barnebarn lykkelig. Den neste timen tumlet de rundt sammen og byttet litt på å bestemme.

I kveld har jeg hatt stua full av folk jeg er glad i (og den unge New-Zealanderen med bart som er et nytt, men svært hyggelig bekjentskap). Jeg har spilt spill med Trine og den unge gitaristen og snakket om speideropplevelser og kongehuset og Ole Brumm med Vemund og Tom.

.

I morges skrev jeg om alder og grå hår.

Alder er bare et tall og grått er bare en farge.

(Det er rødt også forresten. Det er fargen på gardinene mine som skulle ha vært tatt ned 13. dag jul eller noe sånt, men som er blitt hengende og egentlig bare gjør stua mi varmere og mer innbydende.)

.

Poenget er at så lenge man har noen å være glad i er det ikke så nøye med alt det andre.

.

Jeg er ganske heldig som har så mange å være glad i.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: