Om barnebarn, bursdagsønsker, urfolk og viktigheten av gode bøker.

indianer

.

Jeg har besøk av storebror i kveld. Han hadde hatt en fantastisk helg på Røde Kors- hytta med mamma og pappa og i bursdagsselskap hos en liten venn. Men han hadde kanskje savnet bestemor litt? Han spurte i hvert fall om å få sove hos meg. Og det fikk han. Bestemor må ha svært viktige ting på tapetet for å takke nei til en så hyggelig gjest.

Hjemme hos Ole Jakob tror jeg både far og sønn har behov for noen nye lærebokverk. Det er godt de begge har fødselsdag i løpet av våren.

I dag dukket det opp, det uunngåelige spørsmålet. Det var min egen skyld. Ole Jakob kom på at han ville ønske seg en lillebror til i bursdagsgave og jeg forklarte at det ble litt vanskelig ettersom det bare er tre uker til bursdagen og babyer må være i mammas mage i ni måneder. «Men korsen får babyan seg inn i magen?», spurte han, med munnen full av kylling og søtpotet. «Det må du spørre mamma og pappa om», svarte jeg feigt (eller klokt?). «Æ trur ikke pappa vet sånne ting», sa han da. «Kanskje æ må spørre mamma.» Det er sikkert lurt. Mammaer vet veldig mye.

Før sengetid sang vi sangen om en og to og tre indianere. Ole Jakob er opptatt av- og flink med- tall og det vekket pedagogen i bestemor. «Men hva er en indianer?» spurte jeg. Han tenkte seg om litt. «Det er nokka rundt som er så stort som et tau.» «Nei», sa jeg. «En indianer er jo et menneske». «Neida», lo han. «Det er det ikke». «Jo», insisterte jeg. «En indianer er et helt vanlig menneske». «Nei!» sa han, litt mer bestemt. «Det er ikke det som står i læreboka mi!»

Da vi var ferdige med å synge og dikte eventyr om snille ulver fulgte jeg han inn på rommet til den fine senga. «Du må lese bok» sa han. Han er vant med å bli lest for. Det var litt kjølig på rommet og jeg prøvde å vri meg unna. «Hvis du ikke leser for mæ, blir æ lei mæ!» sa han rolig. Det har virket før og det virket i kveld også. Han kan da ikke være lei seg når han skal sove hos bestemor. Det er ikke sånn bestemorkontrakten er. Jeg fant fram «Gummi-Tarzan». Jeg hadde glemt at det ikke er en bok man kan lese ett kapittel fra. Det ville bare ha vært forferdelig trist. For Ivan Olsen er en gutt som ikke har det så greit. Han er ingen tøffing og han kan verken lese eller sykle. Ikke har han muskler heller. De store guttene på skolen juler han opp og gir han buskevann og faren hans kaller han en vattnisse og prøver å få han til å lære seg å svinge fra gren til gren som Tarzan. Men en dag møter Ivan en heks. En ekte heks som kan oppfylle ønsker. Og Ivan får oppleve en dag der alt blir snudd på hodet. Etter det første kapittelet ble jeg usikker på om Ole Jakob var helt stor nok for denne boka, men da var det for seint å stoppe. Så jeg forsikret han om at boka var et eventyr fra gamle dager før jeg fortsatte. Det hadde han nok for lengst hadde forstått. Unger skjønner som regel mer enn man tror.

Ole Lund Kirkegaards bøker har en humor som er barsk og varm og sår på samme tid. I løpet av denne ganske tynne boka rekker leseren å bli svært glad antihelten Ivan. Forfatterens egne illustrasjoner utfyller teksten på en fantastisk måte.

Jeg tror man skal lese mange forskjellige bøker for barn.

.

mummi lite

,

PS. Hvis dere ikke ønsker å lære mer om indianere, kan dere lese her 😉

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: