Om hjemmelaget forkjølelsesmedisin og skriving.

blå n n

,

Jeg skulle slappe av litt på sofaen .

I ti minutter eller noe sånt.

Og så var det plutselig kveld.

Sånn går det noen ganger.

.

Nå har jeg skjenket meg et glass vin og funnet fram kryssordet som min svigersønn kom med til meg i bytte mot to fine gutter som var på bestemorbesøk i formiddag. Jeg har aldri prøvd å kombinere vin og kryssord før. Vi får se hvordan det går.

Sist jeg prøvde å kombinere seriøse skriveoppgaver med alkohol, gikk det ikke så bra. Men det er allikevel et fint minne. Jeg var nygift og barnløs førskolelærerstudent. Jeg hadde en stor skriveoppgave som jeg var kommet på etterskudd med fordi vi fikk hyggelig besøk som ikke gikk hjem før det strengt tatt var sengetid. Og så var jeg førkjøla! Jeg hadde feber og hodepine og vondt i halsen og hutret og frøs i den den trekkfulle leiligheten vi bodde i. Dette var i Trøndelag og der var det gjerne lett å  få tak i litt hjemmelaget blankt som kunne blandes i kaffen eller teen. Jeg holdt meg langt unna denslags. Det smakte ikke godt. Men denne kvelden kom min mann med en kopp spesialte til meg. Jeg husker kruset, som var stort og av tykk keramikk og hadde et bilde av hestehov på seg. Og jeg husker lukta av kirsbærte og gjær. Jeg vet ikke helt hvilket blandingsforhold han hadde brukt, men etter den første slurken smakte det plutselig himmelsk. Det burde ha advart meg. Jeg ble helt varm. Og svært kreativ! Jeg skrev ferdig oppgaven og krøp til sengs, tett inntil ryggen på denne omsorgsfulle mannen som helt sikkert bare ville meg vel, men kanskje hadde glemt å ta med i betraktning at jeg var lite vant med denne typen forkjølelsesmedisin. Neste morgen skulle jeg lese igjennom oppgaven og gjøre de siste rettingene før jeg skulle på skolen. De første par sidene var jeg riktig fornøyd med. Her var fagstoffet drøftet og kildehenvisningene korrekte. Fra side tre og utover var det bare svada. Ren svada! Det er ingen annen måte å si det på. Jeg hadde fylt flere sider med meningsløst vrøvl. Sidene havnet i den rare, hvite vedovnen på kjøkkenet som alltid sto og hoppet. Det var en svært kald leilighet. Oppgaven ble ikke levert til tiden og jeg har aldri rørt blank sprit siden. Verken i te eller andre former.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: