Om en god artikkel i Magasinet.

be kindn

.

I Dagbladets lørdagsbilag Magasinet, skiver Håvard Tjora hver uke innsiktsfullt og klokt om barn og skole, famile og oppvekst. Artiklene er nydelig illustert av Lisa Aisato.

Jeg kjøper Dagbladet hver lørdag for kryssordets skyld, men for de som ikke løser kryssord, men er opptatt av barn og unge, kan Tjoras spalte være en god grunn til å sikre seg Magasinet.

Jeg tror nok at jeg er litt lettrørt om dagen. Det har vært mye sorg og glede på en gang. Og mye som berører unge mennesker jeg er glad i. I hvertfall leste jeg lørdagens innlegg med tårerene trillende.

«Blir du forbannet på frekke og ufyselige barn? Her er en oppskrift du ikke har råd til å la være å prøve?» Skriver Tjora.

Det er mange programmer og metoder der ute. Og det diskuteres om vi trenger mer eller mindre disiplin i skolen. For noen ungdommer er livet trøblete. De kommer i krangel med foreldre og lærere. De er i opposisjon til det meste. De er sinte på utsiden og kanskje bunnløst fortvilte på innsiden.  Og som Tjora skriver: «Når du først har dratt på deg 60 anmerkninger, så gjør ikke 20 eller flere så mye fra eller til.»

Oppskriften?

Noen må like denne eleven!…

… Han må oppleve at han får en lærer som bryr seg om han, en som blir glad i han og en som ser forbi alle feilene og problemene han bringer og som ser de fine sidene også.

Tjora argumenterer ikke for at man skal ha mindre disiplin eller stille færre krav. Han minner oss bare på det enkle og åpenbare: Menneskets behov for å føle seg sett, hørt, elsket og likt.

Det gjelder for bøllete ungdommer også.

Elsk meg mest når jeg fortjener det minst for det er da jeg trenger det mest, har en eller annen klok person sagt.

For noen år siden hadde jeg en gutt i konfirmantspeidergruppa mi som åpenbart ville sette meg på prøve. Antakelig hadde en posisjon i klassen som han måtte leve opp til. Han kom med noen provoserende utsagn om bibelen og kristendommen og så på meg med et hardt blikk. Jeg tok tak i det han sa og roste han for hans åpenhjertighet og for å dra i gang en samtale ved å sette fingeren på viktige ting. «Blir du ikke sint?» spurte han, litt forundret. Jeg forsikret han om at i konfirmantundervisningen er det lov til å mene noe og være kritisk. Litt seinere på kvelden gikk det opp for han at jeg var der på fritida. «Får du ikke lønn??». «Neida», sa jeg . «Dette er frivillig arbeid». «Hvorfor gjør du det?» «Fordi jeg liker det», svarte jeg. «Hæh? Liker du å være sammen med oss???». Denne gutten fortsatte å hilse blidt på meg i byen i årevis etterpå. Også når han var sammen med kompiser. For all del, dette var ikke noen bøllete versting. Bare en litt bråkjekk og oppkjeftig gutt. Men det traff meg litt at han ble så fortørnet over at jeg ga uttrykk for å like han.

Jeg tror ikke det er lett å være lærer i ungdomsskolen. Som speiderleder er jeg i en luksussituasjon der jeg kan være sammen med ungdommer som jeg har et interessefelleskap med. Jeg har ikke fagplaner som skal følges og jeg har muligheten til å be ungdommene gå hvis de ikke ønsker å være der (selv om jeg bare kan huske at det har skjedd en eneste gang på snart tyve år).

Jeg skjønner at lærere sliter med store klasser som spriker i alle retninger. Det er en oppgave jeg aldri ville ha våget meg på og jeg skal vokte meg vel for å mene noe om hvordan lærere skal utføre yrket sitt.

Men jeg håper inderlig at førskolelærere og lærere etter hvert kan få konkuransedyktige lønnsvilkår og den statusen disse yrkene fortjener. Vi trenger flere pedagoger. Og vi trenger kompetente pedagoger. Folk med både hode og hjerte på rett plass.

Ikke bare fordi det er viktig for framtida og samfunnsøkonomien og alt det der. Men fordi barn og unge skal ha en god hverdag her og nå. De skal lære noe. Og de skal føle seg verdsatt.

.

bbbbbbbn          bbbbn

Advertisements

6 kommentarer (+add yours?)

  1. Refleksjon på livsvegen
    Mar 10, 2013 @ 09:34:22

    Takk for at du tek opp eit SÅ viktig emne!!

    Svar

  2. mettemia
    Mar 10, 2013 @ 09:52:53

    Hei annebloggen 😉 Jeg liker bloggen din, og her føler jeg meg hjemme. Som deg er jeg redd for å fly, har jobbet i barnehage……er mamma, men ikke bestemor. Du tar opp temaer som engasjerer, og du gjør det på en god måte. Jeg tenker at barn og unge, spesielt de som sliter, må treffe DEN rette voksne. For når barn og unge treffer DEN rette voksne, kan det være det som utgjør den store forskjellen i livet deres. Du er nok for mange..DEN rette voksne ❤ Ser du har vært på besøk på bloggen min, og velkommen skal du være. Greit at jeg legger deg til min blogg? Klem fra mettemia

    Svar

  3. gamle ugle
    Mar 10, 2013 @ 10:38:57

    Takk for et fint innlegg. Jeg er en av dem som har jobbet med barn som dette, tidligere i mitt yrkesliv. Og jeg har lignende opplevelser som de du beskriver. Å bli sett på den gode måten, det har ringvirkninger man knapt kunne ane.

    Nå jeg med å utdanne de som skal jobbe med barn og elever. Og selv om lønn er et signal, så mener nok jeg at innholdet i utdanning er viktigst. Den må sikre at pedagogene utvikler en relasjonskompetanse, i praksis, ikke bare som fine ord. Og da må det være tid og plass for å følge opp den enkelt, verdier og holdninger på et grunnleggende nivå, må på dagsorden, slik jeg ser det.
    Dette er et politikeransvar. Venter på en verdidebatt, også når det gjelder utdanning, på alle nivå –

    Svar

    • annebloggen
      Mar 10, 2013 @ 10:46:31

      Jeg er enig med deg i at lønn ikke er alt. Men når jeg snakker med noen av disse enestående, ressurssterke ungdommene jeg kjenner og som jeg tror kunne blitt fantastiske lærere, svarer de ofte at de ikke ser noen framtid i det. De tenker at det er et svært krevende og for dårlig betalt yrke.

      Innholdet i undervisningen på det nivået der du jobber er helt klart det aller viktigste.

      Men vi må få de rette folkene inn i det utdanningsløpet! Og da mener jeg ikke en spesiell type mennesker, men mange ulike mennesker med ulik personlighet og kompetanse, men med det felles at de brenner for oppgaven.

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: