Om barnebarn, barnehagefag, glede, sorg, speidere og kiting.

Gåte: Hva er deiligere enn et sovende barn?

Svar: To sovende barn!

Først prøvde vi dette:

,

sove3n

.

Så gjorde vi sånn i stedet:

.

sove2n

.soven

.

Vi leste om Klatremus som besøker Morten Skogmus og spiser kake. Og etterpå strøk lillebror storebror ømt over kinnet og håret til begge falt i søvn.

Bestemor også forresten.

Jeg bråvåknet av at telefonen ringte: «Hallo?» svarte jeg forvirret. «Det er fra Varanger Kiteklubb«, sa en blid stemme. «Hæh?», sa jeg. «Kiteklubb?» «Har du tid et øyeblikk?» Hjernen min jobbet febrilsk. Jeg har mange jern i ilden, det har jeg. Men kiting er ikke ett av dem. Definitivt ikke. Dessuten var fyren mistenkelig blid. Og på samme tid i går ringte en like blid mann fra fagforeningen min og ville ha meg i valgkomiteen. Det var best å være på vakt. «Loddsalg», tenke jeg og svarte litt avmålt: «Ja, hva gjelder det?» Han startet med en lang innledning om noe jeg helt sikkert burde ha hørt om og kan fortelle om seinere, men så kom poenget: «Kan speiderene bidra?»

Da våknet jeg. «Selvfølgelig kan vi bidra! Vi er jo speidere. Alltid beredt!»

Jeg er svært usikker på hva det var vi skulle bidra med. Men det var noe med en happening på øya og en skattejakt og en lavvo. Det burde vi klare. Skattejakter og lavvoer er noe speidere forstår seg på. Den hyggelige mannen skulle ringe igjen i slutten av uka. Jeg har lagret nummeret hans som kiteklubbmannen og skal prøve å virke litt mer intelligent neste gang han ringer.

Det har vært en lang, men god dag med fagseminar i Kirkenes og fin kjøretur til og fra med gode kollegaer i vakkert vintervær. Når hverdagene på jobb tar deg, er det godt å løfte blikket og være opptatt av faget sitt.

Og så har jeg altså hatt ettermiddagen og kvelden med guttene mens mamma var på jobb og pappa på jobbreise. «Ha det mamma», sa Alvin og vinket mot ytterdøra. «Ha det pappa», sa han så og vinket mot taket. For han vet at pappa reiste med flyet. Ole Jakob hjalp meg med å bake rundstykker og Alvin bidro med å finne fram en trepaking med ananasbokser. Han trenger et grunnkurs i rundstykkebaking.

Nå er jeg hjemme i min egen stue og min egen sofa. Jeg har kokt meg kaffe selv om det er alt for seint, og akter å pugge minste fem avisredatører før jeg legger meg slik at jeg kan bidra på fredagens quiz.

Og så må jeg tenke litt. For dagen har også bragt med seg en samtale om noe som er trist og vondt.

.

Men aller først trenger jeg litt musikk og poesi:

The Land of Happy

Have you been to the land of happy,
Where everyone’s happy all day,
Where they joke and they sing
Of the happiest things,
And everything’s jolly and gay?
There’s no one unhappy in Happy
There’s laughter and smiles galore.
I have been to The Land of Happy-
What a bore.

Shel Silverstein

Reklamer

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Grete Grubbmo Freland
    mar 20, 2013 @ 16:36:06

    Hei.
    Har du fått mail fra meg ang jubileum? Så jeg veit om jeg har riktig adresse?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: