Om en fin film.

Film er best på kino!

Derfor er det ikke så ofte dvd-spilleren min er i bruk. Hvis jeg skal være helt ærlig (og det bør man vel være), handler det også litt om at jeg ikke er så flink med mine tekniske dippedutter. Enten får jeg ikke dvd-spilleren til å virke, eller så får jeg ikke inn noe tv -signal etterpå. I kveld fikk min svigersønn satt i gang filmen. Alvin har nok lagt fjernkontrollen et trygt sted så det ble ikke snakk om dopauser eller leggepauser for småbrødre. Det gikk greit. Ole Jakob holdt seg og Alvin sovnet godt i bestemors arm. Da filmen var slutt, fant jeg selvfølgelig ikke noe tv- signal. «Det er fordi tv-en din ikke funker, bæstemor» sa Ole Jakob rolig. «Vårres tv funker alltid!»  Min svigersønn tok ikke telefonen. I slike situasjoner klarer jeg som regel å sette inn et ekstra gir. Jeg trykket på alle menyer og undermenyer jeg kunne finne og fant igjen signalet akkurat i tide til Poirot. Jeg aner ikke hva det var som til slutt virket og kommer nok til å måtte bruke samme metode neste gang også.

Men dette skulle ikke handle om tv. Det skulle handle om film. Film er best på kino. Men det er ikke helt dumt å se film hjemme i sofaen heller når man har en varm gutt i hver armkrok. Lillebror sa «oj, oj oj» og «vov, vov» og sovnet som sagt ganske fort. Storebror fulgte med og stilte spørsmål. Han fikk tårer i øynene når det var trist og krøp tettere inntil meg når det var skummelt.

Hva vi har sett?

Up!

Dette er en hjertevarm og koselig film om vennskap og lojalitet og om den store, varige, ekte kjærligheten. Den har en fin blanding av alvor, humor og spenning og er ikke så bråkete og masete som mange andre animasjonsfilmer. Den ene hovedpersonen er en liten speidergutt som prøver å få tatt et merke for å hjelpe de eldre og da filmen hadde premiere var speidere over hele Norge invitert. (Kanskje i andre land også, det vet jeg ikke). Vår gruppe stilte opp med store og små og fikk innta scenen med en speidersang og opptak av nye speidere før filmen begynte. Det var stas og det er kanskje litt av grunnen til at jeg er glad i denne filmen. Men den er absolutt å anbefale for ikke-speidere også! Ole Jakob (som altså-for de som ikke har fått det med seg- er fire år) var akkurat stor nok til å få med seg innholdet når jeg forklarte litt helt i begynnelsen, men den passer nok fint for litt eldre unger også. Og for voksne.

Det ble litt over leggetid før filmen var slutt. Men Ole Jakob lever seg inn i filmer og blir lett litt emosjonell både av det triste og det glade. Da er det greit å få sovne på sofaen ved bestemors føtter.

.

ojn

oj2n

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: