Om barnebarn, hyggelig besøk, krimgåter og oppblåsbare kirker. Og litt musikk og poesi.

enjoy n.

Jeg har hatt en god dag med Annehuset fullt av folk. (Og en hund.)

Men litt hektisk har det vært. Huset var lett preget av middagsbesøk i går da det tikket inn melding om gjester til formiddagskaffe. En (ung) gammel og svært savnet kollega som har flyttet sørover var på påskeferie og ville komme innom med sønnen sin som er fire år akkurat som Ole Jakob.

Det er ingen ting som virker mer motiverende på min indre husmor enn varsel om hyggelig besøk og jeg rakk å rydde og støvsuge og vaske opp og rydde litt før besøket kom. Det ble til og med ferske boller!  Ole Jakob hjalp til. Alvin hjalp ikke til selv om han prøvde så godt han kunne å moppe taket og flytte på møbler og bilder og strø sukkeret som skulle være i gjestens te utover gulvteppet. Jeg prøvde å lokke med formiddasgslur, men Alvin har funnet ut av å stå opp fra reisesenga og dumpe mykt ned i min seng. Til slutt måtte han få sovne i armen min og så la jeg han på sofaen inntullet i dyna mi. Ole Jakob tok melis på kanelsnurrene og ryddet leker og moppet gulv.

Og så hadde vi tid til å puste ut litt. Bestemor med kaffe og Ole Jakob med barne-tv. Ole Jakob er ganske vanskelig å få kontakt med når han ser på tv og det skal litt til for å rive han løs. Men så var det en katt i nabohagen som ga lyd fra seg og Ole Jakob spratt opp og sprang inn på soverommet. Han kom litt forvirret tilbake. «Hva var det?» spurte jeg. «Jeg trodde at lillebror gråt, og så ville jeg se om det gikk bra, men så er han ikke der!» Jeg pekte på Alvin som lå ved føttene mine på sofaen. Da myknet storebrors bekymrede ansikt og han la kinnet sitt forsiktig inntil lillebrors. «Se så søt han er bæstemor», hvisket han.

Sånt er egentlig lykke nok for en hel dag. Minst!

Men jeg har hatt koselig besøk i kveld også. Til middag og et glass vin. Når Trine kommer for å spille spill, hender det ikke så sjelden at serveringen består av en pose Biler som gjesten selv har tatt med, så det er koselig å kunne by på noe en gang i blant.

Og så fikk jeg bekreftet at jeg hadde klart å løse Sebastians påskekrimgåte! Jeg tror jeg hadde fått med meg det aller meste. Jeg vet nå at Darling River er en sterkt forurenset elv i Australia, at Jill er en vanlig benevnelse på hunnkenguruer og Joey på kenguruunger, at det finnes en kvinnelig lekerobot ved navn Femisapien, at dukken Sindy og dukken Paul har vært kjærester siden 1965 og at Big Love en gigantisk oppblåsbar kirke. At The Catcher in the Rye av J.D. Salinger heter både Redderen i Rugen og Hver tar sin, så får vi andre ingen på norsk, visste jeg fra før. Alt dette var altså viktige spor som ledet fram til løsningen på mysteriet. Nå håper jeg bare at jeg får bruk for av noe av denne mer og mindre nyttige informasjonen på en quiz.

Takk til Sebstian for god underholdning:-).

Nå er det kveld og jeg er alene i Annehuset igjen.

Det er fint det også.

.

Vi tar med noen kloke ord fra en gammel rockepoet inn i natten:

Underneath my outside face
There’s a face that none can see.
A little less smiley,
A little less sure,
But a whole lot more like me.

Shel Siverstein

,

Og så denne .

.

Og disse:

ojonnnnnnnnnb

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: